§ 6-29. Merking og koordinatfesting av grenser i jordskifte

Grenser som settes i et jordskifte, skal merkes i marka og måles inn med koordinater i den grad det lar seg gjøre. Det samme gjelder grenser som er fastlagt ved dom. Koordinatfesting betyr at grensepunktene får en fast posisjon i et kartsystem, slik at de kan finnes igjen. Retten kan vente med det varige merkingsarbeidet til saken er ferdig og alle avgjørelser er rettskraftige, men bare hvis det er spesielle grunner. Retten bestemmer også hvordan kostnadene ved det endelige grensearbeidet skal dekkes. Departementet kan gi forskrifter om hvordan selve grensemerkene skal se ut.

I praksis kommer merkingen som siste ledd i grensearbeidet. Den gjør at en grense ikke bare finnes på papiret, men også kan ses og måles i terrenget. Utsettelsesadgangen gjør at merkingen kan vente på rettskraft. Eksempel med lovens roller: retten har fastsatt en grense ved dom, men saken er ikke rettskraftig. Retten kan da utsette den varige merkingen av grensen og samtidig avgjøre hvem som skal dekke kostnadene ved det endelige grensearbeidet.

Grenser er blant det retten avgjør ved dom etter § 6-23. Etter § 6-28 gjelder tvistelovens regler om rettskraft, og det er rettskraften som avgjør når utsatt merking kan gjennomføres. Meldingen til matrikkelmyndigheten står i § 6-30, og tinglysing av utdrag av rettsboken i § 6-31. Tre andre paragrafer viser hit: § 4-2 om grensefastsettelse, § 6-18 om rettsmekling og § 7-1 om sakskostnader. Fristen for gjennomføring av den endelige løsningen står i § 6-27.