§ 6-23. Dom, kjennelse, vedtak og jordskifteavgjørelse
- Dom brukes for grenser, eiendomsrett og rettigheter, kjennelse for avvisning og bevistvist, vedtak for saksbehandlingen.
- Jordskifteavgjørelse er en egen form for jordskifteavgjørelser, blant annet den endelige løsningen.
- Feil form endrer ikke rettsvirkningene eller prøvingen av avgjørelsen.
- Ved rettsmiddel følges reglene for formen retten skulle ha brukt.
§ 6-23. Avgjerdsformer
- når ei sak skal avvisast fordi formelle vilkår for å ta opp saka ikkje er oppfylte
- når ei sak av andre grunnar blir avslutta utan realitetsavgjerd
- ved tvist om bevis
- når det er fastsett i lov at retten skal bruke orskurd.
- verdsetjing av det som skal gå i byte i jordskiftet, val av trasé for vegar og andre jordskifteløysingar undervegs i saka som ikkje er nemnde annan stad i leddet her
- merking og måling også når dette arbeidet er utsett til etter at saka er avslutta
- skjønn og andre avgjerder etter andre lover etter kapittel 5 i samband med sak for jordskifteretten
- reglar som etter § 3-34 skal gjelde for ei viss tid
- fordeling av planskapt netto verdiauke etter § 3-30
- sakskostnader etter § 7-6, og
- den endelege jordskifteløysinga.
Paragrafen sier hvilken form jordskifteretten bruker for ulike avgjørelser. Formen har betydning fordi den avgjør hvilke regler som gjelder når noen senere bruker et rettsmiddel (for eksempel anke).
Dom brukes for avgjørelser om grenser, eiendomsrett, rettigheter og lignende. Kjennelse brukes når en sak avvises fordi formelle vilkår ikke er oppfylt, når den avsluttes uten avgjørelse av realiteten, ved tvist om bevis, og ellers når loven sier kjennelse. Avgjørelser om saksbehandlingen treffes som vedtak, med mindre loven krever kjennelse.
Jordskifteavgjørelse er en egen form for de avgjørelsene som er særegne for jordskifte. Retten bruker den blant annet når den tar stilling til om vilkårene for jordskifte er oppfylt, når den verdsetter det som skal byttes, og når den treffer den endelige jordskifteløsningen. Også sakskostnader, skjønn etter kapittel 5 og avgrensing av saken etter § 6-9 hører hit.
Vilkårene det siktes til, står i tre paragrafer. Etter § 3-2 kan jordskifte holdes når minst én eiendom eller bruksrett er vanskelig å bruke hensiktsmessig. Etter § 3-3 kan jordskifte bare holdes for å skape mer hensiktsmessige eiendomsforhold. Etter § 3-18 skal løsningen ikke gi større kostnader og ulemper enn nytte for noen eiendom eller bruksrett. Reglene om bruk av området fram til jordskiftet er gjennomført, står i § 3-34, og fordeling av planskapt verdiøkning i § 3-30. Sakskostnader deles etter § 7-6, hovedsakelig etter nytten den enkelte har av saken.
Er en avgjørelse tatt i feil form, endrer det ikke rettsvirkningene eller prøvingen av den. Ved bruk av rettsmiddel etter kapittel 8 følger man reglene for formen retten skulle ha brukt.
Avgjørelsesformene henger sammen med resten av kapittelet. Forslag til jordskifteavgjørelse følger § 6-21, mens § 6-22 gjelder forslag i saker uten tvist. § 6-24 regulerer innholdet i avgjørelsene, § 6-25 avsigelsen, § 6-26 rettsforlik og § 6-27 fristen for den endelige jordskifteløsningen.
- § 8-1Anke over jordskifteavgjørelser og hvilke regler som gjelder
- § 6-9Avgrensing av jordskiftesaken (sakleg og geografisk)
- § 3-2Når kan jordskifteretten holde jordskifte? Uhensiktsmessige eiendomsforhold
- § 3-3Formålet med jordskifte: mer hensiktsmessige eiendomsforhold
- § 3-18Vern mot tap ved jordskifte