Kan jeg sette ut grensemerker selv?
Du kan sette ut egne markeringer på din egen tomt, for eksempel snorer eller pinner, når du planlegger noe. Slike merker avgjør ikke hvor grensen går, og du kan ikke bruke dem som bevis overfor naboen. Offisielle grensemerker settes i en oppmålingsforretning. Å sette opp falske grensemerker, eller flytte og fjerne andres, kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva du kan gjøre på egen hånd
Det er ikke forbudt å sette en pinne i bakken på din egen tomt for å markere hvor du tror en grense går, eller å bruke en målesnor mens du planlegger et gjerde eller en bod. Det som gjør saken problematisk, er når merket skal fortelle andre at det er en grense, eller når det flyttes til et sted som ikke er grensen.
Et selvsatt merke er bare en markering for deg. Det har ingen rettslig virkning for hvor eiendomsgrensen går. Grensen følger av dokumentene, tidligere forretninger, avtaler mellom naboer eller en dom. Har du målt feil, står merket likevel feil.
Det betyr også at naboen ikke er bundet av merker du har satt. Sier han ja til en pinne, har dere ikke avtalt noe med mindre dere har skrevet ned en avtale om hvor grensen går.
Sier du til naboen at en pinne eller et rør «er grensen», og han senere bygger på det, kan du få et problem selv om du mente det godt. Hold egne markeringer midlertidige, og skriv gjerne «ikke grensemerke» på dem hvis de skal stå lenge.
Offisielle grensemerker settes i oppmålingsforretning
I matrikkellova § 34 står det at ved oppmålingsforretning for ny grunneiendom, ny festegrunn, nytt jordsameie og uteareal til eierseksjon skal alle grensene merkes og måles i marka og oppgis med koordinater. Unntak gjelder blant annet for grenser som allerede er tilfredsstillende merket og koordinatbestemt i en tidligere forretning eller i en sak for jordskifteretten. Koordinatene fastsettes i et geodetisk grunnlag (en felles referanseramme for målinger) som er godkjent av sentral matrikkelmyndighet.
Det er altså landmåleren i kommunens oppmålingsforretning som setter offisielle merker. Har du en eldre grense som aldri er koordinatbestemt, kan du kreve klarlegging av grensen som egen forretning, hvis du har registrert rett til eiendommen (§ 17).
Jordskifteretten merker og koordinatfester også grenser den fastsetter i en sak eller i en dom, jf. jordskiftelova § 6-29.
Straff for falske, flyttede og fjernede grensemerker
Straffeloven § 364 rammer den som uberettiget fjerner, flytter eller ødelegger grensemerke eller merke for grunneiendom eller grunnrettighet, og den som setter opp slike falske merker. Straffen er bot eller fengsel inntil ett år.
Poenget er at et grensemerke skal kunne stoles på. Setter du opp noe som ser ut som et grensemerke, men som ikke står der grensen faktisk går, kan det komme inn under bestemmelsen. En pinne med plastbånd som er satt ut til eget bruk og tydelig ikke gir seg ut for å være en grensestein, er noe annet enn en stein eller et rør som kan misforstås som et gyldig merke.
Etter matrikkellova § 42 kan et grensemerke bare fjernes etter avtale med kommunen. Kommunen eller jordskifteretten kan fjerne utgåtte eller ugyldige grensemerker, og merker som kan forveksles med gyldige.
Amir og et gjerde som skulle stå på grensen
Amir har fått tilbud om å kjøpe en kjøkkenhage som ligger inntil naboens tomt. Han bruker en GPS-app på mobilen og setter ut fire trepinner langs det han tror er grensen. Appen har en nøyaktighet på flere meter, og han vet ikke hvor mye feil den har.
Noen uker senere graver han fundament til et gjerde ved siden av pinnene. Naboen, Elin, mener gjerdet står 1,5 meter inne på hennes tomt. Amir peker på pinnene. De betyr ingenting for saken. Hvor grensen går, avgjøres av dokumentene og eventuelt av en oppmålingsforretning eller dom.
Hadde Amir derimot gravd ned en stein og kalt den grensestein, og dette ikke stemte, kunne han ha kommet i nærheten av straffeloven § 364. Det rette hadde vært å kreve klarlegging hos kommunen, eller å avtale grensen med Elin skriftlig og la kommunen føre avtalen inn i matrikkelen (§ 19).
Slik får du et grensemerke du kan stole på
Har du registrert rett til eiendommen, kan du be kommunen om oppmålingsforretning. Landmåleren varsler naboene, går gjennom dokumentene og setter og måler merker i marka. Resultatet føres inn i matrikkelen, og naboene får utdrag med opplysning om klagerett. Kostnaden dekkes ved kommunens gebyr, som ikke kan være høyere enn de nødvendige kostnadene (§ 32).
Er du uenig med naboen, kan en jordskifterett fastsette grensen. Hva som skjer hvis et grensemerke har forsvunnet, og hvordan du finner de riktige tomtegrensene, er egne spørsmål.
Kort oppsummert
- Du kan sette ut egne markeringer for eget bruk, men de har ingen rettslig virkning for hvor grensen går.
- Offisielle grensemerker settes i oppmålingsforretning etter matrikkellova.
- Å sette opp falske grensemerker eller uberettiget flytte og fjerne grensemerker kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år, jf. straffeloven § 364.
- Skal du ha merker du kan stole på, må du sette grensemerker i en oppmålingsforretning eller bli enig skriftlig med naboen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.