Grensemerket er borte: slik får du det satt ut igjen

Grensen er der selv om merket er borte

Et grensemerke er et hjelpemiddel til å se grensen i terrenget. Det er ikke selve grensen. Er en stein, et jernrør eller en bolt borte, går grensen der dokumentene og tidligere forretninger sier at den går.

Det kan være mange grunner til at et merke forsvinner. Frost kan skyve en stein, en gravemaskin kan ta den, et gjerde kan bli flyttet, eller noen kan ha tatt den med vilje. Årsaken er viktig fordi den avgjør om noen har gjort noe straffbart eller kan bli erstatningsansvarlig, og fordi den påvirker hvor sikker du kan være på hvor merket stod.

Start med å se hva som er registrert. Matrikkelen skal vise grensene for eiendommene (§ 4), og alle har rett til innsyn i den (§ 29). Eieren kan få et matrikkelbrev, som er et utdrag fra registeret. Har grensen koordinater, kan en landmåler bruke dem til å finne plassen igjen.

Fotografer stedet før noe annet skjer, og skriv ned hva du vet om hvor merket stod og når du sist så det. Bilder fra tidligere byggearbeid, gamle tegninger og opplysninger fra den forrige eieren er nyttige. Sett ikke ut et nytt merke på gjetning. Står det feil, kan det skape ny uenighet og i verste fall komme i konflikt med reglene om falske grensemerker.

Slik får du grensen klarlagt og merket på nytt

Den vanlige veien er å kreve klarlegging av eksisterende grense etter matrikkellova § 17. Kravet kan settes fram av den som har grunnboksheimel som eier eller fester. Kommunen holder da en oppmålingsforretning, der landmåleren varsler naboene, går gjennom dokumentene og klarlegger grensen. Forretningen kan føre til at grensen blir målt og merket i marka, slik at du får et nytt merke på stedet.

Kommunen kan avvise kravet hvis det tidligere er holdt oppmålingsforretning over den samme grensen (§ 35). Er grensen allerede målt og koordinatbestemt, kan avslaget være riktig, fordi det er mindre behov for en ny klarlegging. Loven har ikke noen egen regel som gir deg krav på å få nytt merke satt ut i en slik grense. Hva kommunen kan gjøre for å vise eller sette ut grensen på nytt, må du høre med kommunen om.

Gebyret følger kommunens regulativ og kan ikke overstige kommunens nødvendige kostnader (§ 32). Avslag på kravet kan påklages (§ 46).

Når naboen og du er uenige om hvor merket stod

Er det tvist om plasseringen, kan jordskifteretten fastsette grensen som egen sak etter jordskiftelova § 4-2. Retten skal så langt råd er merke og koordinatfeste grensene den fastsetter (§ 6-29). Partene betaler gebyr for merking av nye grenser og for koordinatfesting av eksisterende grenser (§ 7-3).

Eldre merker kan også ha mistet betydning. Utgåtte eller ugyldige grensemerker kan etter matrikkellova § 42 fjernes av kommunen eller jordskifteretten. Det er en grunn til å la gamle merker stå til noen med myndighet har vurdert dem.

Hvis noen har fjernet merket

Etter straffeloven § 364 straffes den som uberettiget fjerner, flytter eller ødelegger et grensemerke med bot eller fengsel inntil ett år. Matrikkellova § 42 sier at grensemerker bare kan fjernes etter avtale med kommunen.

Kan du dokumentere hvem som tok merket, for eksempel gjennom bilder fra en byggeperiode, kan det være grunnlag for erstatning for utgiftene til ny måling. Det avhenger av hvem som er skyld i hendelsen. Er merket gravd bort av en entreprenør som ikke gjorde seg kjent med grensen, er det ofte entreprenøren eller byggherren som svarer for det. Det finnes en egen artikkel om fjernede grensemerker.

Kort oppsummert

• Grensen går der dokumentene viser, selv om grensemerket er borte.
• Eier eller fester kan kreve klarlegging av grensen i en oppmålingsforretning, og grensen kan bli målt og merket på nytt i marka.
• Kommunen tar gebyr og kan avvise kravet hvis grensen tidligere er klarlagt i en forretning.
• Er naboene uenige, kan jordskifteretten fastsette og merke grensen.
• Å fjerne et grensemerke uberettiget er straffbart etter straffeloven § 364.