§ 6-27. Frist for å gjennomføre jordskifteløsningen

Den endelige jordskifteløsningen skal si når endringene trer i kraft. Retten må sette en frist for overgang til de nye eiendomsforholdene, og dessuten andre frister som trengs for å få tiltakene gjennomført. Uten samtykke fra alle som blir berørt, kan fristen ikke være under én måned fra forkynnelsen (den formelle overleveringen av avgjørelsen). Fristen skal ikke strekkes lenger enn gjennomføringen krever. Mer enn fem år er bare aktuelt i særlige tilfeller, og ti år er en absolutt yttergrense.

Passerer fristen uten at et tiltak er gjort, finnes det to veier videre. Den første er utsettelse. Den som søker, må kunne vise at tiltaket ikke lar seg gjennomføre til fristen, og at han verken har skyld i det eller rår over årsaken. Rammer utsettelsen en annen part, fastsetter retten en kompensasjon for skaden. Den andre veien gjelder felles tiltak. Her kan retten forlenge fristen etter søknad, selv om kravene til utsettelse ikke er oppfylt. Eksempel med lovens roller: en part skal utføre sin del av et felles tiltak, men hindres av forhold utenfor egen kontroll. Parten kan da søke om utsettelse, og en berørt part kan få kompensasjon for tapet.

Paragrafen henger tett sammen med resten av kapittel 6. Den endelige løsningen er en av avgjørelsene retten treffer som jordskifteavgjerd etter § 6-23. Hvordan avgjørelsene får virkning, sier § 6-28: tvistelovens regler om rettskraft og fullbyrding gjelder så langt de passer. Når alle avgjørelser er rettskraftige, skal et utdrag av rettsboken tinglyses etter § 6-31. Tre paragrafer viser tilbake hit: § 3-36 om frist for iverksetting av avgjørelse, § 8-9 om tilbakekalling av anke og nye frister, og § 8-15 om særlige vilkår for gjenåpning.