Hva skjer når naboen ikke godtar grensen kommunen målte opp?
Er du uenig om en oppmålt grense, kan du klage på forretningen hvis det er feil ved varslingen eller utføringen, og tvisten om hvor grensen faktisk går kan avgjøres av jordskifteretten eller domstolene. Opplysninger om grenser i matrikkelen kan bare endres ved ny oppmålingsforretning, rettskraftig avgjørelse eller avtale mellom partene. Naboens nei flytter altså ikke grensen i seg selv, men det gjør heller ikke kommunens måling hvis den ikke holder.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva en oppmålingsforretning kan og ikke kan avgjøre
Matrikkellova § 33 sier at en oppmålingsforretning skal klarlegge og beskrive grenser og rettigheter i tråd med partenes påstander og de dokumentene som legges fram. Den som utfører forretningen, skal ivareta interessene til alle parter. Forretningen er altså bygget på det partene og dokumentene sier. Den er ikke en dom.
Oppmålt grense betyr derfor ikke automatisk at grensen er avgjort for godt. Har naboen ikke deltatt, ikke blitt varslet eller bestrider hvordan dokumentene er tolket, kan uenigheten fortsatt være levende etter at kommunen har ført resultatet inn i matrikkelen.
Før arbeidet starter, skal alle som berøres få varsel på en hensiktsmessig måte (§ 43). Mangler varselet, er det et grunnlag for klage.
Slik klager du på selve forretningen
Matrikkelføring av saker som krever oppmålingsforretning, kan påklages etter § 46. Det gjelder også feil ved varslingen eller utføringen av forretningen. Klageinstansen og fristen står i oversendelsen fra kommunen. Når en grense er merket eller målt på nytt, skal kommunen sende utdrag av matrikkelbrevet til eierne og festerne av nabo-eiendommene. Oversendelsen skal opplyse om klageretten og klagefristene (§ 24).
Fristen løper fra du får melding, så les brevet fra kommunen med en gang. En klage endrer ikke noe ved hva som er rett om eiendomsretten. Den kan rette feil i saksbehandlingen, for eksempel manglende varsel eller en forretning som ikke fulgte reglene.
Mener naboen at grensen går et annet sted enn dokumentene viser, er det ikke klagen som løser det. Da gjenstår selve rettstvisten.
Brevet fra kommunen er dokumentet du må ha i hånden. Der står det hva som er ført inn, hvilke punkter som er målt, og hvem som er klageinstans. Hold fristen, selv om du håper å bli enig med naboen i mellomtiden.
Når uenigheten gjelder hvor grensen faktisk går
Opplysninger om grenser i matrikkelen kan etter § 26 bare endres eller suppleres på grunnlag av ny oppmålingsforretning, rettskraftig avgjørelse fra domstolene eller avtale mellom partene. Kommunen kan i tillegg rette opplysninger når det er dokumentert at de er feil som følge av registreringsfeil eller feil i vedlikeholdet av matrikkelen.
Står partene på hver sin side, er vegene to. Jordskifteretten kan etter jordskiftelova § 4-2 fastsette grenser for grunneiendom som egen sak, og den har fagkyndige meddommere. Ordinære domstoler kan også avgjøre spørsmålet. Jordskifteretten skal merke og koordinatfeste grensene den fastsetter (§ 6-29), og partene betaler gebyr for merking av nye grenser og koordinatfesting av eksisterende grenser (§ 7-3).
Gjennom hele saken kan partene fortsatt avtale grensen seg imellom. Etter matrikkellova § 19 kan kommunen føre inn en henvisning til en slik avtale i matrikkelen uten ny oppmålingsforretning, hvis grensen ikke tidligere er fastlagt i en forretning.
Linnea og Tarjei og gjerdet i hagen
Linnea fikk i sommer oppmålt grensen mot Tarjei fordi hun skulle sette opp et nytt gjerde. Landmåleren la til grunn tegningene i skjøtet, og grensepunktene havnet to meter inne på det Tarjei har brukt som sin hage. Tarjei hadde ikke fått varselet, som var sendt til en adresse han hadde flyttet fra for flere år siden.
Han fikk utdraget fra kommunen med informasjon om klagefrist og sendte en klage på varslingen innen fristen. Samtidig sa han tydelig fra til Linnea at han ikke godtok plasseringen. Klagen gjaldt feilen i saksbehandlingen. Skal de to kunne komme til en endelig løsning, må de enten bli enige om hvor grensen skal gå, eller legge saken fram for jordskifteretten.
Så lenge ingen av delene er gjort, bør Linnea vente med gjerdet. Bygger hun på arealet Tarjei bruker, kan hun risikere å måtte rive det igjen.
Mekling og forlik før en dom
Mange grensetvister kan løses ved avtale. Er det ikke tvist mellom partene i en sak for jordskifteretten, skal retten legge fram et forslag til fastsetting av grenser som bygger på det partene er enige om (§ 6-22). Før en rettssak kan forliksrådet og mekling være alternativer. Du kan lese om forliksrådet i nabosaker og om mekling i nabosaker.
Dokumentasjon veier tungt: skjøter, gamle kart, tidligere forretninger, bilder av gamle gjerder og vitner som kjenner historien. Samle det du har før saken starter, og skriv ned hvem som husker hva.
Kort oppsummert
- Kommunen kan føre inn en oppmålt grense, men en oppmåling er ikke en dom om eiendomsretten.
- Du kan klage på feil ved varslingen eller utføringen av forretningen, jf. matrikkellova § 46.
- Opplysninger om grenser i matrikkelen kan bare endres ved ny forretning, rettskraftig avgjørelse eller avtale.
- Er naboene uenige om hvor grensen går, kan jordskifteretten eller domstolene avgjøre det.
- Enighet mellom naboene løser saken raskest og kan registreres uten ny oppmåling.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.