§ 6-26. Rettsforlik i jordskifteretten

Paragrafen sier når og hvordan partene kan avslutte en sak med rettsforlik (en avtale som inngås for retten). Partene kan bare forlike seg om spørsmål som jordskifteretten ellers kunne ha avgjort ved dom etter § 6-23 første ledd, altså grenser, eiendomsrett, rettigheter og lignende.

Forliket føres i rettsboka og undertegnes av partene og retten. Retten skal se til at forliket nøyaktig viser det partene er enige om. Skal forliket kunne tvangsfullbyrdes, må retten fastsette en frist for oppfyllelse. Før partene inngår forliket, skal de få en orientering om hva det betyr. Tvisteloven § 19-11 sier i tillegg at retten skal påse at forliket ikke strider mot offentlige hensyn som begrenser partenes rådighet i saken.

Sier forliket ingenting om hvordan sakskostnadene skal fordeles, avgjør retten det når partene ber om det.

Virkningene følger tvisteloven § 19-12, som gjelder så langt den passer. Et rettsforlik har rettskraft. Det kan likevel kjennes ugyldig eller endres etter de samme reglene som gjelder for avtaler. Søksmål om det reises ved tingretten, og må reises innen seks måneder fra parten ble kjent med grunnen til ugyldigheten, eller burde ha vært det. Etter ti år kan forholdene som forelå da forliket ble inngått, ikke lenger brukes som grunnlag.

Den står ved siden av reglene om forslag (§ 6-22), avgjørelsesformer (§ 6-23) og innholdet i avgjørelser (§ 6-24).

Eksempel: To parter blir enige under saken om hvor grensen skal gå. De vil ikke ha dom. Enigheten føres i rettsboka, alle undertegner, og retten setter en frist for oppfyllelse.