Kan jordskifteretten mekle i en grensetvist?
Ja, jordskifteretten skal på hvert steg i saken vurdere om mekling kan føre til en minnelig løsning. Blir partene enige, kan resultatet fastsettes som rettsforlik, som har samme rettskraftvirkning som en dom. Retten skal merke grensen, rapportere til matrikkelmyndigheten og tinglyse resultatet også når saken ender i forlik. Meklingen er frivillig, og kommer dere ikke til enighet, går saken videre til avgjørelse.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Mekling i jordskifteretten er en del av saksbehandlingen
I jordskiftelova § 6-17 står det at retten på ethvert trinn i saken skal vurdere om mekling kan føre til en minnelig løsning. Det er altså ikke noe du som part må ta initiativ til først. Retten skal selv se etter om saken egner seg.
Meklingen skjer ved at retten, i rettsmøte eller gjennom annen kontakt med partene, forsøker å legge grunnlaget for en minnelig løsning. Retten skal under meklingen ikke holde møter med hver part for seg og ikke ta imot opplysninger som ikke kan gjøres kjent for alle parter. Alt som brukes, er åpent for begge sider.
Retten kan ikke komme med løsningsforslag, råd eller synspunkter som kan svekke tilliten til at den er upartisk. Det kan høres underlig ut, men jordskifteretten skal både mekle og senere eventuelt dømme. Derfor er rollen som mekler begrenset: den legger til rette for samtalen, men løsningen må komme fra partene.
Hvem som leder meklingen
Rettsmekling i tvister om grenser, eiendomsrett og rettigheter følger tvistelovens kapittel 8 II så langt det passer (§ 6-18). Teknisk personale ved jordskifteretten kan være rettsmeklere. Det betyr at du kan oppleve at meklingen ledes av en landmåler eller annen fagperson fra retten i stedet for av dommeren.
Hvis meklingen ikke fører frem, kan det tekniske personalet likevel delta i det videre tekniske arbeidet i saken, med mindre partene krever at andre tar over. Ønsker du at en annen enn meklingslederen skal gjøre jobben med oppmåling videre, må du si fra.
Hva som skjer når dere blir enige
Blir partene enige, fastsettes resultatet gjennom rettsforlik (§ 6-26). Et rettsforlik kan bare gjelde spørsmål retten ellers kunne avgjort ved dom. Forliket føres i rettsboken og skrives under av partene og retten. Retten skal sørge for at forliket nøyaktig viser det dere er enige om. Skal det kunne tvangsfullbyrdes, må retten fastsette en frist for oppfyllelse.
Før dere inngår forlik, skal partene få en orientering om hva et rettsforlik innebærer. Sier forliket ingenting om sakskostnadene, og en part krever det, avgjør retten hvordan de fordeles.
Et rettsforlik har rettskraftvirkning (tvisteloven § 19-12). Det er mer enn en vanlig avtale mellom naboer: saken kan ikke tas opp på nytt ved en ny domstol. Det finnes en snever mulighet til å få forliket kjent ugyldig eller endret etter samme regler som gjelder for avtaler. Søksmål må reises innen seks måneder fra du ble kjent med, eller burde ha vært kjent med, forholdet som begrunner ugyldigheten.
Merking og tinglysing følger med
Selv om dere blir enige på egen hånd, er det ikke slutt for retten. Etter § 6-18 skal retten merke, koordinatfeste, rapportere og tinglyse resultatet av meklingen, slik § 6-29, § 6-30 og § 6-31 beskriver. Forliket blir dermed ikke bare en munnlig enighet mellom to hageeiere. Grensen settes ut i terrenget, matrikkelmyndigheten får melding, og utdrag av rettsboken tinglyses så det får rettsvern mot senere kjøpere.
Leila og Kjetil
Leila og Kjetil er uenige om en grense på 62 meter langs en kjerrevei. Leila har krevd grensefastsetting. Etter at begge har gitt sine merknader og retten har vært på befaring, innkaller retten til mekling.
Retten leder samtalen i rettsmøte, uten å si hvem den tror har rett. Kjetil sier at han kan godta å flytte linjen halvannen meter mot sin side hvis Leila godtar å holde veien åpen for ham. Leila er enig. De beskriver løsningen punkt for punkt, og retten sørger for at ordlyden er presis og setter en frist for flyttingen av et gjerde.
Begge underskriver rettsforliket. Etterpå merker retten den nye grensen, rapporterer den til matrikkelen og sørger for tinglysing. De slipper dom, ankefrist og en lengre sak, og de er enige om resultatet.
Å trekke kravet i stedet
Mekling er ikke den eneste måten å avslutte på uten dom. Et krav om grensefastsetting kan trekkes helt frem til retten avsier dom (§ 6-19). Har saken kommet så langt at retten har ført inn i rettsboken at behandlingen har begynt, gjelder det for krav om jordskifte at retten må samtykke. Kostnader som skyldes at noen trekker en sak, legger retten på den som har forårsaket dem (§ 7-7). Prøv derfor meklingen først hvis du ser at en minnelig løsning er mulig.
Hva meklingen ikke kan
Mekling kan ikke gi en løsning retten selv ikke kunne gitt. Er saken om noe annet enn grenser, rettigheter og eiendomsforhold, må du bruke andre veier. Heller ikke kan retten presse noen til å godta en løsning. Du står fritt til å si nei.
Andre meklingsordninger finnes for nabokonflikter generelt. Spørsmålet om å bruke mekling i nabosaker beskriver dem. Meklingen i jordskifteretten er en del av en sak du allerede har reist, og den ender enten i forlik eller i at saken fortsetter. Hva som skjer videre med en dom, finner du i spørsmålet om anke fra jordskifteretten.
Kort oppsummert
- Jordskifteretten skal på hvert trinn i saken vurdere om mekling kan føre til en minnelig løsning.
- Meklingen er åpen for alle parter, og retten kommer ikke med løsningsforslag eller råd om standpunkt.
- Blir dere enige, fastsettes resultatet ved rettsforlik med rettskraftvirkning, og retten merker, rapporterer og tinglyser.
- Kan jordskifteretten mekle i en grensetvist? Ja, men det er frivillig å bli enig, og uten enighet fortsetter saken mot dom.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.