Er forliket i jordskifteretten like bindende som en dom?
Ja, et rettsforlik i jordskifteretten har samme rettskraftvirkning som en dom. Partene er bundet av det de ble enige om, og forliket kan fullbyrdes hvis retten har satt en frist for oppfyllelse. Forskjellen er at et forlik kan settes til side etter reglene om ugyldighet av avtaler, mens en dom angripes med rettsmidler som anke. Forliket kan bare gjelde spørsmål retten kunne ha avgjort ved dom.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva et rettsforlik i jordskifteretten er
Et rettsforlik er en avtale mellom partene som inngås mens saken pågår og føres inn i rettsboka. Partene og jordskifteretten skriver under, og retten skal orientere partene om hva et forlik innebærer før de gjør det (jordskiftelova § 6-26). Retten passer også på at forliket viser nøyaktig hva dere er enige om. For en grense betyr det punkter, koordinater eller en linje som kan måles. «Langs den gamle hekken, omtrent» holder ikke.
Forliket kan bare gjelde spørsmål som retten ellers kunne avgjort ved dom, altså grenser, eiendomsrett og rettigheter. Ofte kommer det etter rettsmekling. Tvisteloven kapittel 8 del II gjelder så langt det passer for rettsmekling i jordskifteretten, og blir partene enige, kan resultatet fastsettes som rettsforlik (jordskiftelova § 6-18).
Hvorfor forliket binder like sterkt som en dom
Tvisteloven § 19-12 sier at et rettsforlik har rettskraftvirkning. Det betyr at forliket er bindende for partene, og at samme spørsmål ikke kan tas opp i en ny sak mellom dem. Retten skal avvise en ny sak om et krav som allerede er rettskraftig avgjort, med mindre særlige forhold gir søksmålsinteresse (tvisteloven § 19-15).
Et rettsforlik for norsk domstol er dessuten et alminnelig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1. Det betyr at du kan be om tvangsfullbyrdelse hvis den andre ikke gjør det forliket pålegger. Retten må da ha fastsatt en oppfyllingsfrist i forliket, ellers kan det ikke fullbyrdes (jordskiftelova § 6-26). Sier forliket bare hvor grensen går, uten at noen skal gjøre noe, er det ikke noe å fullbyrde. Da er det rettskraften som gjelder.
Der forliket er svakere enn en dom
En dom fra jordskifteretten kan angripes med anke, og anke fra jordskifteretten har egne regler. Et forlik er partenes egen avtale. Derfor kan det kjennes ugyldig eller endres ved dom etter de samme reglene som gjelder for avtaler (tvisteloven § 19-12). Det kan for eksempel være aktuelt hvis noen ble villedet med uriktige opplysninger, eller hvis noen skrev under under press.
Søksmål om gyldigheten reises ved tingretten og må reises innen seks måneder fra du ble kjent med forholdet som gjør forliket ugyldig, eller burde ha skaffet deg kunnskap om det. Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen. Etter ti år fra forliket ble inngått kan det ikke lenger reises søksmål om gyldigheten på grunnlag av forhold som forelå da forliket ble inngått. Å angre seg er ikke et grunnlag i seg selv.
Fra forlik til merking og tinglysing
Når forliket er inngått, skal retten merke, koordinatfeste, rapportere og tinglyse resultatet av meklingen etter reglene i §§ 6-29, 6-30 og 6-31. Du trenger derfor ikke selv ordne tinglysingen av en grense dere er blitt enige om. Det du bør gjøre, er å lese utkastet til forlik nøye før du skriver under, og sjekke at kartet eller koordinatene stemmer med det dere har snakket om.
Sier forliket ingenting om hvem som skal betale sakskostnadene, avgjør retten fordelingen når partene krever det (jordskiftelova § 6-26). Det er lurt å avtale kostnadene i selve forliket.
Slik vurderer du et forlik før du signerer
Et forlik gir deg kontroll over innholdet, men du får også mindre enn en seier i retten kan gi. Bestem på forhånd hva som er lavmålet ditt: hvor grensen minst må gå, og hva du kan gi opp. Be om å få se forslaget skriftlig og med kart. Sjekk at fristen for å gjøre det forliket krever, er realistisk, ellers kan den bli en kilde til ny strid.
Rettsboka og forliket er også dokumentene du senere viser til hvis noe går galt. Er det noe du ikke forstår, kan du be retten forklare det før du skriver under. Retten skal uansett orientere partene om virkningen av forliket før de inngår det.
Henrik og Solveig
Henrik Ruud og Solveig Aasen er uenige om en stripe på 2,4 meter langs en gammel hekk mellom to eneboligtomter. Jordskifteretten holder rettsmekling, og etter to møter blir de enige. Grensen skal gå i rett linje mellom to punkter som retten merker og koordinatfester. Solveig skal flytte tre plantekasser som står over linjen, innen 30. september, og hver av dem bærer sine egne kostnader.
Forliket føres i rettsboka, og begge skriver under. En måned senere angrer Henrik. Han mener stripen var verd mer enn han innrømmet, og vil ta saken opp igjen. Det går ikke. Forliket har rettskraftvirkning, og en ny sak om samme krav vil bli avvist. Det eneste som kunne hjulpet ham, var et grunnlag for å sette forliket til side etter avtalerettens regler, for eksempel at Solveig hadde gitt ham uriktige opplysninger.
Hadde Solveig ikke flyttet plantekassene innen fristen, kunne Henrik begjært tvangsfullbyrdelse, siden forliket har en oppfyllingsfrist.
Kort oppsummert
- Et rettsforlik i jordskifteretten har rettskraftvirkning og binder partene på samme måte som en dom.
- Forliket er et tvangsgrunnlag, men kan bare fullbyrdes hvis retten har satt en oppfyllingsfrist.
- Forliket kan settes til side etter avtalerettens regler, med seks måneders frist og en yttergrense på ti år.
- Retten merker, koordinatfester, rapporterer og tinglyser resultatet av meklingen.
- Avtal kostnadene i selve forliket, ellers avgjør retten dem når en part krever det.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.