§ 5-3. Skjønn og avgjørelser etter andre lover i en jordskiftesak

Paragrafen sier at jordskifteretten kan holde skjønn og ta andre avgjørelser etter en rekke andre lover, når det henger sammen med en sak for jordskifteretten. (Skjønn er en behandlingsform som blant annet brukes til å fastsette erstatning, jf. § 5-2.) Loven peker altså jordskifteretten ut som riktig instans for slike spørsmål, så de kan løses i samme omgang som selve jordskiftet.

Listen over lover er lang og bred. Den omfatter blant annet lov om friluftslivet og lov om grannegjerde. For noen lover er det bare enkelte paragrafer som er nevnt, mens det for lov om vegar er et helt kapittel. Jordskifteretten får dermed kompetanse på områder som ellers hører under andre regelverk, men bare for de bestemmelsene loven peker på.

Paragrafen er den første i en gruppe. § 5-1 gjelder skjønn ved tiltaksjordskifte og vernejordskifte, med unntak av slike jordskifter i vassdrag. § 5-2 gjelder skjønn om erstatning til eiendommer utenfor jordskifteområdet etter tiltak etter § 3-9. § 5-4 lar retten holde skjønn og ta avgjørelser etter de samme lovene som egen sak, uten at det ligger en jordskiftesak bak. § 5-5 åpner for avtaleskjønn utenfor disse tilfellene hvis partene er enige, og § 5-6 lar retten skille ut skjønn og avgjørelser etter §§ 5-1 til 5-3 og behandle dem som egen sak.

§ 5-7 sier hvilke prosessregler som gjelder: kapitlene 1, 2, 6 og 8 i jordskiftelova gjelder så langt de passer, og i tillegg gjelder reglene i lovene som er nevnt her. § 5-8 gir retten kompetanse til å avgjøre tvist om retten til å kreve skjønn og om hva skjønnet skal gjelde. Overskriftene på § 6-1 og § 7-10 viser at saksbehandling og kostnader for disse sakene har egne regler.