§ 5-8. Tvist under skjønn i jordskifteretten
- Jordskifteretten avgjør selv tvister om rett til skjønn og om hva skjønnet gjelder.
- Samme gjelder tvist om ekspropriasjon og om hva som skal eksproprieres.
- Underliggende strid om grenser eller eiendomsrett avgjøres når en part krever det.
- I vernejordskifte kan retten avgjøre erstatning for innskrenket rådighet.
§ 5-8. Tvist
Paragrafen gir jordskifteretten myndighet til å løse strid som oppstår mens en skjønnssak pågår. Retten trenger ikke sende partene til en annen domstol for å få slike spørsmål avklart. Den avgjør dem selv, i samme saksgang. Det gjelder uenighet om hvem som kan kreve skjønn, og på hvilke vilkår. Det gjelder også uenighet om hva skjønnet skal handle om. Samme ordning gjelder ved ekspropriasjon (tvangsavståelse av eiendom mot erstatning): retten tar stilling til om vilkårene er oppfylt, og til hva som skal tas.
Tredje ledd har to regler. Det skjer når en part krever det. Uten et slikt krav er retten ikke pålagt å gå inn i spørsmålet. Den andre regelen gjelder vernejordskifte: retten kan som del av skjønnet avgjøre om eieren skal ha erstatning fordi offentlig regulering har innskrenket hva eieren kan rå over på eiendommen.
Paragrafen hører til kapittel 5 om skjønn. Kapittelet åpner med at jordskifteretten holder skjønn i tilknytning til tiltaksjordskifte og vernejordskifte, men ikke slike jordskifter i vassdrag (§ 5-1). Retten kan også ta skjønn og andre avgjørelser etter en rekke andre lover (§ 5-3), enten i tilknytning til en sak eller som egen sak (§ 5-4). Partene kan dessuten bli enige om avtaleskjønn (§ 5-5), og retten kan skille ut skjønn og andre avgjørelser som egen sak (§ 5-6). Hvordan sakene behandles, står i § 5-7.
Eksempel: En part bestrider at en annen har rett til å kreve skjønn. Retten avgjør det spørsmålet underveis, før den går videre. Bestrider en part i stedet hvor grensen går, og skjønnet er avhengig av svaret, kan en annen part kreve at retten tar stilling til grensen som del av saken.