§ 19 — Erstatning for skade ved forhåndsundersøkelser

§ 19 handler om skade etter forhåndsundersøkelser. Forhåndsundersøkelser er undersøkelser som gjøres før et mulig ekspropriasjonsinngrep. De er regulert i § 4. Det kan være måling, utstikking, grunnboring, prøvegraving, befaring, merking, kjøring med maskiner eller andre undersøkelser som trengs for å vurdere tiltaket.

Slike undersøkelser kan være lovlige. Men de kan også skade eiendommen. De kan lage kjørespor i jordet, ødelegge plen, skade gjerder, ødelegge drenering, brekke trær, lage hull, skade privat vei eller føre til praktiske ulemper. § 19 sier hvordan erstatningen for dette skal fastsettes.

Første ledd sier at skade eller ulempe som skyldes forhåndsundersøkelser etter § 4, kan fastsettes av det samme skjønnet som fastsetter vederlaget for selve inngrepet, hvis partene er enige om det. Det er praktisk. Hvis ekspropriasjonssaken uansett går til skjønn, kan skade etter undersøkelsene tas med der.

Men det krever at partene er enige om at det skal behandles der. Hvis de ikke er enige, eller hvis situasjonen er en annen, skal erstatningen fastsettes i skjønn styrt av jordskifteretten.

Dette gjelder også hvis det aldri blir gjort vedtak om ekspropriasjon. Det er viktig. Du kan altså ha krav på erstatning for skade etter forhåndsundersøkelser selv om prosjektet senere skrinlegges.

La oss si at et nettselskap gjør grunnundersøkelser på eiendommen din. De kjører med tunge maskiner over våt jord og lager dype spor. Senere bestemmer myndighetene at kraftlinjen ikke skal bygges. Du skal ikke miste erstatningskravet av den grunn. § 19 sier at også når det ikke blir vedtak eller samtykke til inngrep, kan skadebot fastsettes.

Andre ledd handler om reparasjon. Hvis inngrepet ikke blir satt i verk, kan skjønnet, hvis eier eller rettighetshaver krever det, bestemme at den ansvarlige skal reparere skaden i stedet for å betale erstatning. Loven bruker ordet “vøla”, som betyr å sette i stand eller reparere.

Dette er ofte mer praktisk enn penger. Hvis et gjerde er ødelagt, vil du kanskje heller ha nytt gjerde enn et pengebeløp. Hvis drenering er skadet, vil du kanskje heller ha dreneringen reparert. Hvis privat vei er kjørt i stykker, vil du kanskje ha veien satt tilbake i stand.

Hvis hele skaden ikke kan repareres, skal det betales erstatning for resten. Det betyr at reparasjon og penger kan kombineres. Den ansvarlige kan måtte rette det som kan rettes, og betale for det som ikke kan gjenopprettes.

Hva kan du kreve erstatning for?

Du kan kreve erstatning for skade og ulempe som skyldes forhåndsundersøkelsene. Skade er fysisk skade. Ulempe er mer praktisk belastning eller tap.

Fysisk skade kan være kjørespor, ødelagt plen, skadet jord, ødelagt avling, knekte trær, ødelagte gjerder, skader på gårdsvei, ødelagt drenering, hull etter boring eller skade på bygninger og anlegg.

Ulempe kan være at du ikke får brukt et område i en periode, at dyr må flyttes, at adkomst blir vanskelig, at arbeidet forstyrrer drift, eller at eiendommen må ryddes etter undersøkelsene.

Du bør kunne vise sammenheng mellom undersøkelsen og skaden. Derfor er dokumentasjon viktig. Ta bilder før arbeidet starter. Ta bilder underveis hvis mulig. Ta bilder etterpå. Noter datoer. Noter hvem som var der. Lagre varsel og tillatelse.

Hvis skaden gjelder jord eller drenering, bør du følge ekstra nøye med. Slike skader kan vise seg senere. Et kjørespor er lett å se. Ødelagt drenering kan først merkes når vannet blir stående.

Hva hvis ekspropriasjonen aldri skjer?

Du kan fortsatt kreve erstatning for skade etter forhåndsundersøkelser. § 19 sier uttrykkelig at regelen også gjelder når det ikke blir gjort vedtak om eller gitt samtykke til inngrep.

Dette er viktig. Den som gjennomfører undersøkelser, kan ikke slippe ansvar bare fordi prosjektet ikke blir noe av. Hvis eiendommen din ble skadet under lovlige forhåndsundersøkelser, skal skaden håndteres.

Hvis inngrepet ikke settes i verk, kan du også kreve at skaden repareres i stedet for at du får penger. Skjønnet kan da bestemme at den ansvarlige skal sette eiendommen i stand.

Dette kan være spesielt nyttig når skaden gjelder praktiske ting. For eksempel gjerder, grøfter, vei, jord, plen eller adkomst. Reparasjon kan gi deg eiendommen tilbake i brukbar stand raskere enn en pengetvist.

Hvem avgjør erstatningen?

Det avhenger av situasjonen.

Hvis det allerede skal holdes skjønn for selve ekspropriasjonsinngrepet, og partene er enige om det, kan det samme skjønnet fastsette erstatningen for forhåndsundersøkelsene.

Hvis partene ikke er enige, eller hvis det ikke blir noe ekspropriasjonsvedtak, fastsettes erstatningen i skjønn styrt av jordskifteretten.

Dette gir en løsning også når prosjektet stopper. Du trenger ikke vente på et hovedskjønn som aldri kommer.

Ta bilder før undersøkelsene starter. Dokumenter plen, jord, vei, gjerder, drenering, trær og andre utsatte områder.

Følg med mens arbeidet pågår hvis du kan. Noter hvem som er der, og hva de gjør.

Ta bilder etterpå. Gjør det samme dag hvis mulig.

Meld skade skriftlig. Beskriv hva som er skadet, når det skjedde, og hvorfor du mener det skyldes undersøkelsene.

Be om reparasjon hvis det er det du ønsker. Skriv at du krever at skaden settes i stand etter § 19 andre ledd.

Ta vare på kvitteringer hvis du må gjøre midlertidige tiltak selv.

Hvis partene ikke blir enige, be om at erstatningen fastsettes etter § 19.