Oreigningslova
§ 26 — Rydding når tidsbegrenset bruksrett er slutt
Hva skjer når en midlertidig ekspropriert bruksrett er over? § 26 pålegger rydding og gir jordskifteretten tvister.
Kort svar
Hvis ekspropriasjonen gjelder en tidsbegrenset bruksrett, skal oreigneren rydde grunnen når tiden er ute eller bruken slutter tidligere. Ryddingen skal skje innen fristen departementet fastsetter, hvis ikke noe annet følger av skjønnet. Hvis fristen oversittes, kan grunneieren få arbeidet gjort for oreignerens regning.
Paragraftekst
Hva betyr dette på vanlig norsk?
§ 26 handler om opprydding etter midlertidig bruk av eiendom. Den gjelder når ekspropriasjonsinngrepet er en bruksrett, og bruksretten er tidsbegrenset.
En bruksrett betyr at oreigneren får rett til å bruke eiendommen på en bestemt måte, uten nødvendigvis å eie den. Det kan være rett til anleggsvei, riggplass, masselagring, midlertidig transport, midlertidig ledningsarbeid eller annen bruk. Tidsbegrenset betyr at retten bare varer en bestemt periode.
Når tiden er ute, skal grunnen ryddes. Hvis bruken slutter tidligere enn fristen, skal rydding skje da. Oreigneren kan altså ikke bare la området ligge igjen med stein, asfalt, skrot, fundamenter, gjerder, masser, rør, betong, anleggsspor eller andre etterlatenskaper.
Det er oreigneren eller etterfølgeren hans som har plikten. Etterfølger betyr den som har overtatt posisjonen eller retten. Hvis et selskap overdrar anlegget eller retten til et annet selskap, kan ryddingsplikten følge med.
Ryddingen skal skje innen fristen departementet fastsetter. Men paragrafen tar også forbehold: hvis noe annet er sagt i skjønnsforutsetningene, gjelder det. Skjønnsforutsetninger er det skjønnet bygger på. Det kan for eksempel stå at et midlertidig anleggsområde skal tilbakeføres på en bestemt måte, eller at visse installasjoner kan bli liggende.
Hvis oreigneren oversitter fristen, kan grunneieren få gjort arbeidet som trengs for oreignerens eller etterfølgerens regning. På vanlig norsk: hvis de ikke rydder, kan du få ryddet og sende regningen, så lenge arbeidet faktisk trengs og ligger innenfor plikten.
Andre ledd sier at tvister avgjøres ved skjønn styrt av jordskifteretten. Det gjelder tre typer tvist.
Den første er tvist om hvor omfattende ryddingsplikten er. Må bare skrot fjernes? Må veien fjernes? Må jord tilbakeføres? Må området planeres? Må drenering gjenopprettes? Må vegetasjon reetableres?
Den andre er tvist om alt ryddearbeidet er gjort. Oreigneren kan mene at området er ryddet. Grunneieren kan mene at det fortsatt ligger igjen masser, skader eller anleggsspor.
Den tredje er tvist om hvilket krav grunneieren har når han må gjøre arbeidet selv. Hvis du får ryddet på oreignerens regning, kan det bli uenighet om beløpet. Var arbeidet nødvendig? Var prisen rimelig? Var omfanget riktig?
Alle disse tvistene går til skjønn styrt av jordskifteretten.
Når gjelder § 26?
§ 26 gjelder ikke alle ekspropriasjoner. Den gjelder når inngrepet er en tidsbegrenset bruksrett.
Hvis hele eiendommen er tatt permanent, passer ikke § 26. Hvis en permanent veirett er etablert, er det heller ikke nødvendigvis § 26. Men hvis noen har hatt midlertidig rett til å bruke grunnen din, er paragrafen sentral.
Typiske eksempler er midlertidig anleggsvei, midlertidig riggområde, midlertidig lagring av masser, midlertidig arbeidsområde ved legging av rør eller kabel, eller midlertidig tilgang for bygging.
Det avgjørende er at bruken skal ta slutt. Når den gjør det, skal grunnen ryddes.
Hva betyr “rydde grunnen”?
Rydding betyr mer enn å ta med seg verktøyet sitt. Det betyr å sette området i den stand ryddingsplikten krever.
Omfanget kan variere. I noen saker holder det å fjerne utstyr, maskiner, avfall og midlertidige gjerder. I andre saker må man fjerne anleggsvei, planere terreng, fjerne masser, reparere jord, gjenopprette drenering, sette opp gjerder, tilbakeføre matjord eller så til.
Hva som kreves, avhenger av bruksretten, skjønnsforutsetningene, avtaler, vilkår og hva som faktisk er gjort på eiendommen.
Derfor er det viktig å få dette avklart tidlig. Allerede når midlertidig bruk gis, bør du be om konkrete vilkår for tilbakeføring. Ikke vent til området er ødelagt og alle er uenige.
Hva bør du gjøre før bruken starter?
Dokumenter eiendommen. Ta bilder av terreng, jord, vei, grøfter, gjerder, vegetasjon, drenering og bygninger.
Be om skriftlig beskrivelse av hvordan området skal tilbakeføres. Dette bør inn i skjønnet, vilkår eller avtale.
Be om kart over midlertidig bruksområde. Ryddingsplikten bør knyttes til dette området.
Avklar hva som skal fjernes. Vei? Grus? Rør? Gjerder? Fundamenter? Masser? Midlertidige avkjørsler?
Avklar hva som skal gjenopprettes. Matjord, drenering, beite, skog, vei, gjerder eller terreng.
Avklar frist for rydding. § 26 viser til frist fastsatt av departementet hvis ikke annet er sagt.
Hva bør du gjøre når bruken er slutt?
Be om rydding skriftlig. Vis til at bruksretten er tidsbegrenset og at § 26 pålegger rydding.
Gå befaring. Ta bilder. Lag en liste over det som står igjen.
Ikke godta ferdigmelding uten kontroll. Sjekk om området faktisk kan brukes som forutsatt.
Hvis fristen oversittes, varsle at du vil få arbeidet gjort for oreignerens regning.
Innhent tilbud hvis du må rydde selv. Bruk rimelige og dokumenterbare kostnader.
Hvis det blir uenighet, krev skjønn styrt av jordskifteretten.
Eksempeler
Eksempel · Ola
Ola eier en skogeiendom. Et selskap får midlertidig bruksrett til en anleggsvei over eiendommen i 3 år. Veien skal brukes til transport under bygging av et teknisk anlegg. Etter 3 år er anlegget ferdig. Selskapet slutter å bruke veien, men lar grus, stikkrenner og fyllinger bli liggende. Ola mener veien skal fjernes og terrenget tilbakeføres. Da er § 26 aktuell. Hvis bruksretten var tidsbegrenset, skal oreigneren rydde grunnen når tiden er ute eller bruken slutter. Hvis selskapet ikke rydder innen fristen, kan Ola få arbeidet gjort for selskapets regning. Hvis selskapet mener at veien kan bli liggende, må man se på skjønnsforutsetningene. Står det at veien skulle fjernes? Står det at den kunne beholdes? Hvis det blir tvist, avgjøres den av jordskifteretten.
Eksempel · Anne
Anne driver gård. Kommunen får midlertidig bruksrett til et jorde som riggplass i 2 år. Etter arbeidet ligger det igjen hardpakket grus og blandede masser. Matjorden er ikke lagt tilbake. Kommunen mener området er “ryddet” fordi maskiner og brakker er borte. Anne mener jorden ikke kan dyrkes og at ryddingen ikke er fullført. Dette er en typisk § 26-tvist. Spørsmålet er om ryddingsplikten omfatter tilbakeføring til dyrkbar stand. Hvis skjønnsforutsetningene eller vilkårene sier at jordet skal tilbakeføres, står Anne sterkt. Hvis partene ikke blir enige, går tvisten til skjønn styrt av jordskifteretten.
Vanlige feil
- Tro at midlertidig bruk kan etterlate varige spor uten ansvar
- Ikke få ryddingsplikten beskrevet i skjønnet eller vilkårene
- Vente for lenge med å kreve rydding
- Akseptere “vi har tatt med maskinene” som full rydding
- Ikke dokumentere hvordan eiendommen så ut før bruken startet
- Få ryddet selv uten å dokumentere kostnadene
- Glemme at tvist om rydding går til jordskifteretten
Hva bør du gjøre?
Dumme spørsmål
Må de rydde når midlertidig bruk er over?
Ja. Hvis inngrepet gjelder en tidsbegrenset bruksrett, skal oreigneren rydde grunnen når tiden er ute eller bruken slutter tidligere.
Hva hvis de ikke rydder innen fristen?
Da kan grunneieren få gjort nødvendig arbeid for oreignerens eller etterfølgerens regning.
Betyr rydding bare å fjerne søppel?
Nei, ikke nødvendigvis. Rydding kan også omfatte fjerning av anleggsvei, masser, gjenoppretting av jord, drenering og terreng, avhengig av saken.
Hvem avgjør uenighet om rydding?
Tvist om ryddingsplikt, om arbeidet er gjort, eller om krav etter egen rydding, avgjøres ved skjønn styrt av jordskifteretten.
Bør jeg dokumentere eiendommen før midlertidig bruk?
Ja. Bilder og beskrivelser før oppstart gjør det mye lettere å bevise hva som må ryddes og tilbakeføres.