§ 27 — Erstatning når et ekspropriasjonstiltak legges ned

§ 27 handler om slutten av et ekspropriasjonstiltak. Mange tenker mest på starten: vedtak, skjønn, erstatning og gjennomføring. Men noen tiltak varer ikke evig. Et anlegg kan legges ned. En midlertidig bruksrett kan opphøre. En vei kan stenges. En ledning kan tas ut av bruk. Et teknisk anlegg kan fjernes. Et område kan slutte å bli brukt til formålet.

Når noe som er etablert på en eiendom etter ekspropriasjon legges ned, kan nedleggingen i seg selv skape skade og ulempe. Da sier § 27 at oreigneren eller etterfølgeren skal betale erstatning etter skjønn.

Dette gjelder både når inngrepet var tidsbegrenset, og når tiltaket legges ned av annen grunn. Det kan være fordi prosjektet er ferdig, fordi anlegget ikke lenger trengs, fordi teknologien endres, fordi rettigheten utløper, eller fordi den som har tiltaket, velger å avvikle.

Paragrafen bruker uttrykket “det som er stelt til på ein eigedom”. Det betyr det som er ordnet, bygget, lagt, etablert eller innrettet på eiendommen som følge av ekspropriasjonen. Det kan være vei, ledning, grøft, fylling, kai, teknisk anlegg, byggverk, anleggsområde, sikringstiltak eller andre innretninger.

Hvis dette legges ned, kan det oppstå flere typer skade. Fjerning av en vei kan ødelegge terreng. En gammel ledning kan etterlate grøfter eller begrensninger. Et anlegg kan etterlate forurensede masser, fundamenter eller farlige konstruksjoner. En nedlagt sikring kan gi erosjon. En fjernet adkomst kan skape nye praktiske problemer.

§ 27 sier at skade og ulempe ved nedleggingen skal erstattes. Dette gjelder både eier og rettighetshaver. En rettighetshaver kan for eksempel være en person med veirett, bruksrett, beiterett eller annen rett som påvirkes.

Samtidig setter paragrafen en grense: tap av fordeler som tiltaket har skapt, skal som hovedregel ikke erstattes. Det betyr at hvis tiltaket ga deg en fordel mens det eksisterte, kan du normalt ikke kreve erstatning bare fordi fordelen forsvinner når tiltaket legges ned.

Eksempel: En midlertidig anleggsvei ga deg i praksis bedre adkomst i noen år. Når veien fjernes, kan du ikke uten videre kreve erstatning for at denne ekstra gode adkomsten forsvinner. Den var en fordel tiltaket skapte.

Men det finnes et unntak. Tap av fordel kan tas med hvis det blir bevist at eier eller rettighetshaver har betalt for fordelen, enten ved fradrag i sitt vederlag eller på annen måte. Det betyr at hvis du fikk lavere erstatning tidligere fordi tiltaket også ga deg en fordel, kan det være urimelig at fordelen senere forsvinner uten oppgjør. Da kan tapet likevel tas hensyn til.

Paragrafen sier også at skade og ulempe som anlegget kan forårsake etter nedleggingen, skal erstattes med en engangssum. Dette er viktig. Noen skader fortsetter etter at tiltaket er lagt ned. Det kan være setninger, vannsig, erosjon, forurensning, dårlig drenering, ustabile masser eller andre varige følger. Da skal det fastsettes en engangserstatning for dette.

Andre ledd sier at skjønn etter § 27 styres av jordskifteretten. Det betyr at tvist om erstatning ved nedlegging behandles i skjønn der jordskifteretten styrer prosessen.

Hva slags skade ved nedlegging kan erstattes?

Det kan være fysisk skade, økonomisk tap og praktisk ulempe.

Fysisk skade kan være ødelagt jord, skadet vei, ødelagt drenering, erosjon, farlige hull, fundamentrester, ødelagte gjerder, terrengskader, forurensede masser eller skadet vegetasjon.

Praktisk ulempe kan være dårligere bruk av eiendommen, vanskeligere adkomst, mer vann på jordet, behov for sikring, mer vedlikehold eller at området ikke kan brukes som før.

Skade etter nedlegging kan også være fremtidig. Hvis det nedlagte anlegget kan skape problemer senere, skal det fastsettes engangssum for dette.

Det viktige er å skille mellom skade og tapt fordel. Skade erstattes. Tapt fordel erstattes normalt ikke, med mindre du kan vise at du tidligere har betalt for fordelen.

Hva betyr tap av fordel?

Tap av fordel betyr at du mister noe positivt tiltaket ga deg. Det er ikke det samme som skade.

La oss si at en midlertidig vei ble lagt over eiendommen din. Den var egentlig til bruk for anlegget, men du fikk også bruke den. Det gjorde hverdagen enklere. Når veien fjernes, mister du denne fordelen. Det er ikke nødvendigvis erstatningsmessig tap etter § 27.

Men hvis det tidligere vederlaget ditt ble redusert fordi du fikk denne veien som fordel, blir saken annerledes. Da har du på en måte betalt for fordelen gjennom lavere erstatning. Hvis fordelen senere fjernes, kan tapet tas med.

Du bør derfor se på det gamle skjønnet eller avtalen. Står det at du fikk lavere vederlag fordi tiltaket ga deg en fordel? Står det at en vei, adkomst, drenering eller annen innretning skulle være til nytte for deg? Da kan det være viktig ved nedlegging.

Hva bør du gjøre når tiltaket legges ned?

Be om plan for nedleggingen. Hva skal fjernes? Hva skal bli liggende? Hvordan skal området settes i stand?

Finn gamle dokumenter. Se på skjønnet, avtalen, vilkår og kart.

Dokumenter eiendommen før nedlegging starter. Ta bilder og video av vei, jord, gjerder, drenering, terreng og anlegg.

Følg med under arbeidet. Noter datoer, maskiner, arbeid og skader.

Ta bilder etterpå. Sammenlign før og etter.

Meld krav skriftlig. Vis til skade og ulempe ved nedlegging etter § 27.

Hvis du krever erstatning for tapt fordel, vis hvordan du betalte for fordelen tidligere.

Be om skjønn ved jordskifteretten hvis dere ikke blir enige.

36