§ 6-1. Saksbehandlingsreglene i jordskifteretten og forholdet til tvisteloven

Jordskiftelova·LOV-2013-06-21-100

Kort oppsummert

Kapittel 6 gjelder jordskiftesaker, rettsutredning, grensefastsetting og skjønn i tilknytning til slike saker.
Deler av tvisteloven gjelder ved siden av, så langt de passer.
Skjønn som egen sak etter §§ 5-4 til 5-6 følger skjønnsloven fra 1917.
Kapittelet følger saken fra krav til avgjørelse.

Lovteksten ordrett

§ 6-1. Saksbehandlinga og tilhøvet til tvisteloven og lov om skjønn og ekspropriasjonssaker

Reglane om saksbehandling i dette kapitlet gjeld for jordskiftesak etter kapittel 3, rettsutgreiing og grensefastsetjing etter kapittel 4, og skjønn og andre avgjerder etter §§ 5-1 til 5-3 i samband med sak for jordskifteretten.

Desse delane, kapitla og paragrafane i tvisteloven gjeld slik det går fram av paragrafane i lova her, og elles så langt dei høver: kapittel 2, 3 og 8, § 9-6 første og andre ledd, tredje ledd første og andre punktum og fjerde ledd, §§ 9-10 og 9-13 til 9-17, § 10-5 første og andre ledd, kapittel 11, § 12-1 første til tredje ledd, § 13-1 andre til sjette ledd, §§ 13-3 og 13-4, kapittel 13 II, kapittel 14, § 15-2 første ledd bokstav b, §§ 15-6 til 15-8, kapittel 16 I, II og III, § 16-18, kapittel 17, §§ 18-1 og 18-2, kapittel 19 og 20, femte del og sjette del.

Lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker gjeld for behandlinga av skjønn og andre avgjerder som eiga sak etter §§ 5-4 til 5-6, jf. § 5-7 andre ledd.

Kilde: Lovdata — Jordskiftelova § 6-1

Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvor langt saksbehandlingsreglene i kapittel 6 rekker. De brukes i tre typer saker: vanlige jordskiftesaker, rettsutredning og grensefastsetting, og skjønn og andre avgjørelser som jordskifteretten tar i tilknytning til en slik sak. Kapittelet er altså verktøykassen for det som skjer i retten fra en sak reises til den er avgjort.

Loven skriver ikke alle prosessregler på nytt. I stedet henter den inn utvalgte deler av tvisteloven (loven om sivile rettssaker), og de gjelder bare så langt de passer for jordskifteretten. Der kapittel 6 har egne regler, er det disse som kommer først. Den som vil forstå en prosessregel i jordskifteretten, må derfor ofte lese kapittelets egen bestemmelse sammen med den delen av tvisteloven den peker på.

Skjønn og andre avgjørelser som behandles som egen sak etter §§ 5-4 til 5-6, følger reglene for skjønn som tingretten styrer, i skjønnsloven fra 1917 (lov om skjønn og ekspropriasjonssaker). Etter § 5-7 gjelder i tillegg reglene i de lovene som er nevnt i § 5-3. Skjønn i tilknytning til en jordskiftesak, for eksempel i tiltaksjordskifte og vernejordskifte etter § 5-1, følger derimot kapittel 6 så langt det passer.

Resten av kapittelet følger saken i tidsrekkefølge. Først kommer kravet om sak (§ 6-2) og hvor det skal leveres (§ 6-3). Deretter undersøker retten om vilkårene for å behandle saken er til stede (§ 6-4), og de andre partene får si sitt (§ 6-5). Retten skal styre saken aktivt (§ 6-6), kan kalle inn til forberedende møter (§ 6-7), skal la partene uttale seg om prosessvalg (§ 6-8) og trekker opp rammene for hva saken gjelder faglig og geografisk (§ 6-9).

Eksempel: En eier ber jordskifteretten om skjønn etter § 5-3 i tilknytning til en pågående sak. Da gjelder kapittel 6 for behandlingen. Ber en annen eier om skjønn som egen sak etter § 5-4, er det i hovedsak skjønnsloven fra 1917 som bestemmer framgangsmåten.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i jordskiftelova →