§ 23 — Når saken er i nemnda, kan den som hovedregel ikke gå til domstolen samtidig

§ 23 handler om hva som skjer når samme inkassotvist kan havne to steder: i nemnda og i domstolen. Loven prøver å hindre at samme sak behandles dobbelt samtidig.

En nemnd er et klageorgan. Den kan behandle bestemte inkassotvister etter reglene i § 22. Domstolene er de vanlige rettsorganene, som forliksrådet og tingretten. Hvis samme tvist behandles begge steder samtidig, kan det bli rot. Du kan få parallelle prosesser, dobbelt arbeid og risiko for motstridende vurderinger.

Derfor sier § 23 at så lenge tvisten er til behandling i nemnda, kan den ikke bringes inn for de alminnelige domstolene. Det betyr at nemndsbehandlingen får en slags sperrevirkning. Når saken først er inne i nemnda, skal den som hovedregel behandles der først.

Loven sier også når en tvist regnes som “til behandling”. Det skjer fra det tidspunktet begjæringen om klagebehandling har kommet inn til nemnda. Du trenger altså ikke vente til nemnda har begynt å skrive vurderingen sin. Det avgjørende er at klagen er kommet inn.

Men det finnes et viktig unntak. Hvis tvisten gjelder fordringshaverens krav på å få dekket kostnader ved inndrivingen, kan den likevel bringes inn for domstolene sammen med hovedkravet. Det betyr at hvis hovedkravet allerede skal behandles rettslig, kan spørsmålet om inkassokostnader tas med i samme sak.

Dette er praktisk. Hvis du og fordringshaveren krangler om både hovedkravet og inkassokostnadene, kan det være lite effektivt å dele saken i to. Hovedkravet behandles ett sted, mens inkassokostnadene behandles et annet sted. Derfor åpner loven for at kostnadsspørsmålet kan følge hovedkravet i domstolen.

Andre ledd sier at en sak som nemnda har realitetsbehandlet, kan bringes direkte inn for tingretten. Realitetsbehandlet betyr at nemnda faktisk har vurdert innholdet i saken. Den har ikke bare avvist saken på formelt grunnlag. Når nemnda har vurdert saken, kan den tas videre til tingretten uten å starte helt på nytt i lavere spor.

Hvorfor kan ikke saken behandles to steder samtidig?

Fordi det skaper usikkerhet. Tenk deg at du klager til nemnda fordi inkassobyrået krever gebyrer du mener er feil. Samtidig tar inkassobyrået eller fordringshaveren saken til domstolen. Da kan du plutselig måtte følge opp to prosesser.

Det er krevende for vanlige folk. Du må sende dokumentasjon to steder. Du må passe på to sett med frister. Du risikerer også at saken vurderes ulikt.

§ 23 gjør dette mer ryddig. Når saken ligger i nemnda, skal den som hovedregel ikke samtidig gå i domstolen. Det gir deg en mer oversiktlig klagevei.

Samtidig beskytter regelen også inkassator og fordringshaver. De slipper å svare på samme klage i to parallelle spor. Saken behandles ett sted først.

Hva betyr unntaket om hovedkravet?

Unntaket er viktig. Det gjelder når tvisten handler om fordringshaverens krav på å få dekket kostnader ved inndrivingen, og kostnadsspørsmålet tas sammen med hovedkravet.

Hovedkravet er det opprinnelige kravet. Det kan være strømregningen, mobilregningen, fakturaen fra håndverkeren eller abonnementet. Inndrivingskostnader er tilleggene som kommer fordi kravet ikke ble betalt i tide. Det kan være purregebyr, inkassosalær og andre kostnader.

Hvis hovedkravet uansett skal til domstolen, kan kostnadene følge med. Det gir mening. Domstolen kan da se hele saken samlet: Skylder du hovedbeløpet? Var inndrivingen nødvendig? Kan kostnadene kreves?

Hvis man ikke hadde hatt dette unntaket, kunne saken blitt delt kunstig. Da måtte domstolen avgjort hovedkravet, mens nemnda avgjorde inkassokostnadene. Det kunne gitt mer arbeid og flere frister for alle.

Når er saken “til behandling” i nemnda?

Saken regnes som til behandling fra klagen er kommet inn til nemnda. Det betyr at tidspunktet for innsending er viktig.

Hvis du sender klagen digitalt, bør du ta vare på kvittering. Hvis du sender e-post, ta vare på sendt e-post og eventuell bekreftelse. Hvis du sender brev, bør du kunne dokumentere når det ble sendt og mottatt.

Denne datoen kan få betydning. Fra dette tidspunktet kan saken som hovedregel ikke bringes inn for domstolene. Det betyr at dokumentasjon på innsending ikke bare er praktisk. Den kan være avgjørende.

Hva skjer etter nemnda har behandlet saken?

Hvis nemnda har realitetsbehandlet saken, kan den bringes direkte inn for tingretten. Det betyr at saken kan tas videre hvis en part ikke er fornøyd med resultatet.

Realitetsbehandling betyr at nemnda har vurdert selve tvisten. Hvis saken bare er avvist fordi den kom for sent, manglet dokumentasjon eller lå utenfor nemndas område, er det noe annet.

For deg som skyldner betyr dette at nemnda ikke nødvendigvis er siste stopp. Men nemnda kan likevel være et viktig og enklere første steg. Du får en vurdering av saken uten å starte med full domstolsbehandling.

Hvis du klager til nemnda, bør du sende en tydelig klage. Skriv hva du bestrider: hovedkravet, inkassokostnadene, inkassatorens opptreden eller flere av delene.

Ta vare på kvittering for at klagen er sendt. Noter datoen klagen kom inn. Det er viktig etter § 23.

Hvis du får brev fra domstol eller forliksråd mens saken ligger i nemnda, må du ikke ignorere brevet. Svar skriftlig og opplys at saken er til behandling i nemnda. Legg ved dokumentasjon.

Hvis hovedkravet tas til domstolen, må du følge fristene der. Unntaket i § 23 kan gjøre at inkassokostnadene behandles sammen med hovedkravet.