§ 3-1. Åpning av gjeldsforhandling og vilkår for åpning

Paragrafen sier hvem som åpner gjeldsforhandlingen, og hva som skjer når den er åpnet. Hovedregelen er at tingretten åpner forhandlingen når vilkårene i §§ 1-2 til 1-4 er innfridd og søknaden har det innholdet § 2-1 krever. Er det åpenbart at vilkårene er oppfylt, kan namsfogden gjøre jobben selv.

Namsmyndigheten (namsfogden eller retten) kan knytte betingelser til åpningen. Loven nevner som eksempel at salg eller verdsetting av eiendeler må være gjort først. Er det retten som har satt betingelsen, går saken tilbake dit fra namsfogden når betingelsen er innfridd, og retten avgjør da om forhandlingen åpnes.

Formen på avgjørelsen avhenger av hvem som treffer den. Retten bruker kjennelse, mens namsfogden bruker skriftlig beslutning.

Fjerde ledd regulerer klage. Når namsfogden har åpnet forhandlingen, kan kreditorene klage innen en uke etter at de fikk varsel om åpningen. Varselet er regulert i § 3-2 andre ledd. Åpnes forhandlingen på vilkår, kan skyldneren også klage eller anke. Åpner tingretten uten vilkår, kan ikke avgjørelsen angripes. Et konstruert eksempel: en skyldner får åpning, men bare på betingelse av at en eiendel selges. Skyldneren mener betingelsen er urimelig og kan da klage eller anke, mens en kreditor som mener namsfogden har åpnet for lett, må klage innen den korte fristen.

Paragrafen er den første i kapittel 3. Rett etter åpningen kommer kunngjøring og oppfordring til å melde krav i § 3-2, sikring av eiendeler og lønnstrekk i § 3-3, betalingsutsettelse i § 3-4 og skyldnerens plikter i § 3-5. Saken kan også heves i gjeldsforhandlingsperioden etter § 3-7.