§ 3-3. Sikring av eiendeler og lønnstrekk under gjeldsforhandlingen

Gjeldsordningsloven·LOV-1992-07-17-99
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 3-3. Sikring av skyldnerens eiendeler og lønnstrekk

Dersom skyldneren har eiendeler som etter § 4-6 skal tjene til dekning for fordringshaverne, skal namsfogden sikre disse eiendelene for fordringshaverne. Sikringen skjer etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-19, og har for skyldnerens adgang til å disponere over eiendelene og i forhold til tredjepersoner samme virkning som utlegg.
Namsfogden skal beslutte sikringstrekk i lønn og andre ytelser som nevnt i dekningsloven § 2-7 og fastsetter sikringstrekkets størrelse. Namsfogden gir Innkrevingsmyndigheten beskjed om sikringstrekket, om krav som er besluttet dekket ved utleggstrekk som etter § 3-4 femte ledd skal gå foran sikringen, og om hvem som er trekkpliktig. Sikringstrekket gjennomføres på samme måte som utleggstrekk. Innkrevingsmyndigheten utbetaler til namsfogden det som er igjen av trekket etter at bedre prioriterte krav er dekket.
Kilde: Lovdata — Gjeldsordningsloven § 3-3
Hva betyr dette?

Paragrafen gir namsfogden to verktøy som hindrer at verdier forsvinner mens gjeldsforhandlingen pågår. Det første gjelder eiendeler som skal brukes til å dekke kreditorene. Det andre er trekk i lønn og andre ytelser.

Har skyldneren eiendeler som etter § 4-6 skal selges for å gi kreditorene dekning, skal namsfogden sikre dem. Sikringen følger tvangsfullbyrdelsesloven § 7-19, og virker som utlegg (kreditors pant i eiendelen). Du kan altså ikke fritt rå over eiendelene lenger, og det gjelder også overfor tredjepersoner. Hva sikringen betyr i praksis, avhenger av eiendelen. Er den registrert i et realregister, sendes det melding til registeret. Løsøre kan tas i forvaring. Penger tas også i forvaring og settes i norsk bank.

Andre ledd gjelder sikringstrekk. Namsfogden skal beslutte trekk i lønn og andre ytelser som dekningsloven § 2-7 omfatter, og bestemme hvor stort trekket blir. Etter dekningsloven § 2-7 kan man bare trekke det som går ut over det skyldneren og husstanden med rimelighet trenger til underhold. Bestemmelsen dekker også pensjon og trygdeytelser, ikke bare lønn. Namsfogden gir Innkrevingsmyndigheten beskjed om trekket og om hvem som skal trekke. Trekket gjennomføres som et utleggstrekk, og restbeløpet, når krav med bedre prioritet er dekket, betales videre til namsfogden.

Sammenhengen med § 3-4 er viktig. Etter § 3-4 femte ledd blir et eksisterende utleggstrekk avløst av sikringstrekket, og visse bidragskrav som allerede skal dekkes ved utleggstrekk, går foran. Et konstruert eksempel: en skyldner har lønnsinntekt, og namsfogden beslutter et sikringstrekk. Kreditorene kan ikke selv ta utlegg i lønnen i perioden, for det stopper betalingsutsettelsen i § 3-4. Hva som skjer med midler som er sikret når gjeldsordning ikke kommer i stand, står i § 7-3.

Paragrafen følger etter åpningen i § 3-1 og oppfordringen til å melde krav i § 3-2. Skyldnerens plikter i perioden står i § 3-5, og bortfall av utleggspant har egen paragraf i § 3-6.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i gjeldsordningsloven →
Gratis vurdering av din sak