§ 3-3. Sikring av eiendeler og lønnstrekk under gjeldsforhandlingen
- Namsfogden skal sikre eiendeler som skal dekke kreditorene, med samme virkning som utlegg.
- Namsfogden beslutter sikringstrekk i lønn og andre ytelser og fastsetter størrelsen.
- Bedre prioriterte krav dekkes først, og resten går til namsfogden.
§ 3-3. Sikring av skyldnerens eiendeler og lønnstrekk
Paragrafen gir namsfogden to verktøy som hindrer at verdier forsvinner mens gjeldsforhandlingen pågår. Det første gjelder eiendeler som skal brukes til å dekke kreditorene. Det andre er trekk i lønn og andre ytelser.
Har skyldneren eiendeler som etter § 4-6 skal selges for å gi kreditorene dekning, skal namsfogden sikre dem. Sikringen følger tvangsfullbyrdelsesloven § 7-19, og virker som utlegg (kreditors pant i eiendelen). Du kan altså ikke fritt rå over eiendelene lenger, og det gjelder også overfor tredjepersoner. Hva sikringen betyr i praksis, avhenger av eiendelen. Er den registrert i et realregister, sendes det melding til registeret. Løsøre kan tas i forvaring. Penger tas også i forvaring og settes i norsk bank.
Andre ledd gjelder sikringstrekk. Namsfogden skal beslutte trekk i lønn og andre ytelser som dekningsloven § 2-7 omfatter, og bestemme hvor stort trekket blir. Etter dekningsloven § 2-7 kan man bare trekke det som går ut over det skyldneren og husstanden med rimelighet trenger til underhold. Bestemmelsen dekker også pensjon og trygdeytelser, ikke bare lønn. Namsfogden gir Innkrevingsmyndigheten beskjed om trekket og om hvem som skal trekke. Trekket gjennomføres som et utleggstrekk, og restbeløpet, når krav med bedre prioritet er dekket, betales videre til namsfogden.
Sammenhengen med § 3-4 er viktig. Etter § 3-4 femte ledd blir et eksisterende utleggstrekk avløst av sikringstrekket, og visse bidragskrav som allerede skal dekkes ved utleggstrekk, går foran. Et konstruert eksempel: en skyldner har lønnsinntekt, og namsfogden beslutter et sikringstrekk. Kreditorene kan ikke selv ta utlegg i lønnen i perioden, for det stopper betalingsutsettelsen i § 3-4. Hva som skjer med midler som er sikret når gjeldsordning ikke kommer i stand, står i § 7-3.
Paragrafen følger etter åpningen i § 3-1 og oppfordringen til å melde krav i § 3-2. Skyldnerens plikter i perioden står i § 3-5, og bortfall av utleggspant har egen paragraf i § 3-6.