§ 1-2. Hvem gjelder gjeldsordningsloven for?

Paragrafen avgjør hvem loven gjelder for. Første ledd sier at bare privatpersoner kan få gjeldsordning. Selskaper og andre som ikke er fysiske personer, er derfor utenfor. Har du gjeld fra egen næringsvirksomhet, er hovedregelen at du heller ikke kommer inn under loven.

Det er to unntak. Det første gjelder når virksomheten er avsluttet og det ikke henger igjen uavklarte forhold som vil gjøre selve forhandlingen tung å gjennomføre. Det andre gjelder når næringsgjelden bare er en forholdsvis liten del av all gjelden din. Her er et konstruert eksempel: skyldneren har lagt ned virksomheten sin, og det er ingen tvister eller uoppgjorte krav igjen. Da står næringsgjelden ikke i veien. Driver skyldneren fortsatt, og næringsgjelden utgjør hovedtyngden, faller han eller hun utenfor.

Andre ledd regulerer forholdet til konkurs. Er boet ditt allerede under behandling etter konkursloven, kan gjeldsforhandling ikke åpnes. Motsatt stenger en åpnet gjeldsforhandling ikke for at det åpnes konkurs i boet. Kommer konkursen, skal gjeldsordningssaken heves, altså avsluttes. Konkursen går dermed foran.

Paragrafen må leses sammen med resten av kapittel 1. Formålet i § 1-1 er å hjelpe personer med alvorlige gjeldsproblemer. Vilkåret om at du må være varig ute av stand til å betale, står i § 1-3, og de forholdene som gjør at gjeldsforhandling skal nektes, står i § 1-4. Er du innenfor virkeområdet her, må du altså fortsatt oppfylle dem. Senere i loven er § 2-6 (namsfogdens myndighet til å avslå søknader), § 3-1 (åpning av gjeldsforhandling) og § 5-4 (tingrettens stadfestelse) knyttet til denne paragrafen, så virkeområdet kan få betydning både tidlig og sent i en sak.