§ 3-7. Når namsmyndigheten må heve saken

Paragrafen sier når en gjeldssak må avsluttes uten gjeldsordning i løpet av gjeldsforhandlingsperioden. Å heve saken betyr å avslutte den. Det skal skje straks hvis det kommer fram forhold som må antas å stå i veien for en gjeldsordning, enten fordi noe har skjedd underveis eller fordi noe har kommet for en dag som man ikke visste om.

Hvem som avgjør, avhenger av hvem som åpnet forhandlingen. Har namsfogden åpnet, er det namsfogden som kan heve, ved skriftlig beslutning. Det kan bare skje når det er åpenbart at et hinder foreligger. Har derimot retten åpnet, sender namsfogden saken over til retten. Retten avgjør ved kjennelse, og det skal opplyses hvilke forhold hevingen bygger på.

Skyldneren har krav på å få uttale seg før avgjørelsen. Klage og anke har oppsettende virkning, som betyr at avgjørelsen ikke får virkning mens klagen behandles. Blir en beslutning om heving omgjort, kan gjeldsforhandlingsperioden forlenges med den tiden hevingssaken har forsinket saken, hvis det er nødvendig.

Da kan namsfogden måtte vurdere heving. Skyldneren får først si sin mening. Er åpningen gjort av retten, er det retten som bestemmer.

Paragrafen står sist i kapittel 3 om gjeldsforhandlingsperioden, etter åpningen i § 3-1 og kunngjøringen i § 3-2. Perioden er preget av betalingsutsettelsen i § 3-4 og pliktene i § 3-5. Sikring av eiendeler og lønnstrekk ligger i § 3-3, og bortfall av utleggspant i § 3-6.