§ 2-1. Søknad om gjeldsforhandling: hvor og hvordan

Gjeldsordningsloven·LOV-1992-07-17-99

Kort oppsummert

Søknaden går til namsfogden i bostedskommunen, elektronisk eller på papir.
Du må gi opplysninger om inntekt, formue, gjeld og leveomkostninger, også for ektefelle eller samboer, på fastsatt skjema.
Du må avgi en erklæring som lar namsmyndighetene hente inn opplysninger.
Personer med felles husholdning og gjensidig gjeldsansvar kan søke sammen.

Lovteksten ordrett

§ 2-1. Søknad om gjeldsforhandling

Søknad om gjeldsforhandling fremsettes for namsfogden for den kommunen der skyldneren bor. Søknaden kan fremsettes elektronisk eller i papirform. For flere namsfogddistrikter i samme politidistrikt kan Kongen fastsette at søknader om gjeldsforhandling skal fremsettes for en av namsfogdene. Skyldnere som ikke er bosatt i Norge, jf. § 1-4 fjerde ledd, og skyldnere med adressesperre i Folkeregisteret, jf. folkeregisterloven § 10-4, kan fremsette søknad for den namsfogden Kongen har utpekt.

Søknaden skal inneholde opplysninger om skyldnerens inntekter, formue, gjeld, leveomkostninger og annet som kan være av betydning for saken. Det skal også gis slike opplysninger for ektefelle eller samboer. Det skal nyttes skjema fastsatt av departementet.

Skyldneren skal avgi skriftlig erklæring om at namsmyndighetene kan innhente opplysninger som nevnt i annet ledd uten hinder av taushetsplikt hos de som har slike opplysninger om skyldneren. Skriftlig erklæring etter første punktum kan avgis elektronisk.

To eller flere personer som bor sammen og har felles husholdning, kan søke om å åpne gjeldsforhandling sammen dersom de i det vesentlige er ansvarlig for hverandres gjeld.

Kilde: Lovdata — Gjeldsordningsloven § 2-1

Hva betyr dette?

Paragrafen forteller hvordan du setter i gang en gjeldsordning. Du leverer søknad om gjeldsforhandling til namsfogden i kommunen der du bor. Du kan sende den elektronisk eller på papir. Kongen kan bestemme at søknadene fra flere namsfogddistrikter i samme politidistrikt går til én av namsfogdene.

Bor du ikke i Norge, eller har du adressesperre i Folkeregisteret, søker du hos den namsfogden Kongen har utpekt. Adressesperren ligger i folkeregisterloven § 10-4, som sier at gradert informasjon skal sperres i Folkeregisteret. For utenlandsbosatte viser paragrafen til fjerde ledd i § 1-4.

Andre ledd sier hva søknaden må inneholde. Du må gi tall for inntekter, formue, gjeld og leveomkostninger (hva det koster deg å leve), og for alt annet som kan ha betydning. Samme opplysninger skal oppgis om ektefelle eller samboer. Departementet har fastsatt et skjema som må brukes. Tredje ledd krever i tillegg at du skriver under på en erklæring. Den gir namsmyndighetene lov til å hente inn opplysninger, også fra dem som ellers har taushetsplikt om deg. Erklæringen kan avgis elektronisk.

Fjerde ledd åpner for felles søknad. Bor to eller flere i samme husholdning og hefter de i hovedsak for hverandres gjeld, kan de levere felles søknad. Et konstruert eksempel: to personer som deler hjem og økonomi og hefter for de samme lånene, kan levere én søknad i stedet for to.

Søknaden er første trinn i kapittel 2. Etter at den er levert, skal namsfogden veilede deg etter § 2-2 og sørge for at saken blir opplyst etter § 2-3. Namsfogden kan avslå søknaden etter § 2-6, blant annet hvis det er klart at vilkårene i §§ 1-2 til 1-4 ikke er oppfylt. Skal retten avgjøre om forhandling åpnes, går saken dit etter § 2-7. Selve åpningen står i § 3-1.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i gjeldsordningsloven →