§ 1-4. Når gjeldsforhandling skal nektes
- Gjeldsforhandling skal nektes ved illojal opptreden, villedende opplysninger eller uavklarte økonomiske forhold.
- Den skal også nektes hvis det åpenbart vil virke støtende, med vekt på blant annet nylig gjeld, straffbare forhold og skattegjeld.
- Ved tidligere gjeldsordning gjelder egne regler, og bosatt utenfor Norge kan man bare unntaksvis få forhandling.
- Namsmyndighetene og tingretten bruker paragrafen når saken åpnes og stadfestes.
§ 1-4. Forhold som er til hinder for åpning av gjeldsforhandling
- størstedelen av gjelden er nylig stiftet. Det skal ses bort fra forsvarlige låneopptak til refinansiering eller til nødvendig bolig o.l.,
- en ikke ubetydelig del av gjelden stammer fra straffbare forhold som er avgjort ved dom eller forelegg mindre enn tre år før søknad leveres. Dersom skyldneren klart er i en rehabiliteringssituasjon, kan gjeldsforhandling likevel åpnes,
- skyldneren har foretatt disposisjoner som ville vært omstøtelige i konkurs, jf. dekningsloven kapittel 5,
- skyldneren i den nærmeste tiden før søknad om gjeldsforhandling ble fremmet, på sterkt klanderverdig måte har unnlatt å oppfylle sine forpliktelser så langt det var mulig,
- en betydelig andel av skyldnerens samlede gjeld er skatte- og avgiftsgjeld, og om skyldneren kan klandres for forhold knyttet til denne.
- det er ubetenkelig med hensyn til sakens opplysning,
- skyldneren ikke, eller bare i ubetydelig grad, har gjeld til utenlandske kreditorer, og
- skyldneren ikke er eier av bolig eller andre formuesgoder i utlandet av vesentlig verdi med mindre det er åpenbart at saken likevel lar seg opplyse tilstrekkelig og at forholdet ikke vil vanskeliggjøre gjeldsforhandlingene.
Paragrafen sier når gjeldsforhandling skal nektes, selv om skyldneren i utgangspunktet oppfyller vilkårene. Den har fire ledd, og hvert ledd tar for seg en egen gruppe forhold.
Første ledd handler om illojalitet og uklare forhold. Forhandling skal nektes hvis skyldneren klart har innrettet seg slik at det skal gi gjeldsordning, enten da gjelden ble tatt opp eller ved senere disposisjoner. Det samme gjelder hvis skyldneren med vilje, eller ved grov uaktsomhet (svært skjødesløst), har gitt namsmyndighetene villedende opplysninger om noe viktig. Uavklarte økonomiske forhold som vesentlig vanskeliggjør forhandlingene, er også et hinder.
Andre ledd er en støtende-regel. Forhandling skal nektes hvis det åpenbart vil virke støtende overfor andre skyldnere eller samfunnet. Loven lister opp momenter det skal legges særlig vekt på. Blant dem er gjeld som for det meste er nylig stiftet, straffbare forhold som er avgjort under tre år før søknaden, og skatte- og avgiftsgjeld som skyldneren kan klandres for. Loven nevner også disposisjoner som ville vært omstøtelige i en konkurs, og at skyldneren rett før søknaden på en sterkt klanderverdig måte lot være å betale. Lån til refinansiering eller nødvendig bolig skal det ses bort fra ved vurderingen av nylig gjeld, og en klar rehabiliteringssituasjon kan gjøre at forhandling likevel åpnes.
Tredje ledd gjelder tidligere gjeldsordninger. Er en tidligere ordning opphevet, kreves det endrede omstendigheter som gjør det sannsynlig at en ny blir gjennomført. Er en ordning fullført, er fristen fem år, og innen den tid kan forhandling bare åpnes i særlige tilfeller. At du har hatt gjeldsordning før, teller også med i støtende-vurderingen. Fjerde ledd gjelder deg som bor utenfor Norge. Da må saken kunne opplyses ubetenkelig, du kan ikke ha mer enn ubetydelig gjeld til utenlandske kreditorer, og du kan ikke eie bolig eller andre verdier av betydning i utlandet. Unntaket er når det er åpenbart at saken kan opplyses likevel.
Paragrafen står sammen med § 1-2 om virkeområdet og § 1-3 om det økonomiske vilkåret. Søknaden reguleres i § 2-1 og oversendelse til retten i § 2-7, og § 5-4 handler om tingrettens stadfestelse. Alle disse har en kobling til denne paragrafen.