§ 22-2. Klageorgan for forsikringstvister

Paragrafen gir Kongen en fullmakt. Kongen kan godkjenne et klageorgan, altså en instans som behandler tvister mellom kunder og forsikringsselskaper utenfor domstolene. Vilkåret er at organet er stiftet gjennom en avtale. På den ene siden står en finansinstitusjon eller en bransjeorganisasjon for slike institusjoner. På den andre siden står én eller flere organisasjoner som representerer kundene. Paragrafen oppretter ikke selv noe klageorgan. Den sier bare hva som skal til for at et organ kan få godkjenning.

Kongen kan også gi forskrift om hvordan klageorganet skal arbeide. Forskriften kan si hvem som får legge saker frem for organet, og hvilke vilkår som gjelder for behandlingen. Den kan regulere hvilken virkning avgjørelsene har for partene og hvor bindende de er. Den kan også ta stilling til forholdet til domstolene, blant annet om en sak kan gå rett til tingretten. I tillegg kan forskriften regulere forholdet til annen lovgivning om tvisteløsning og hva organet må opplyse kundene om.

Paragrafen står i femte del, sammen med regler om klagebehandling og tilsyn. Etter § 22-1 skal forsikringsselskapet selv ha passende og effektive rutiner for klager og krav fra kundene. Klageorganet er et tilbud utenfor selskapet. Tilsynet etter § 22-3 er noe annet: Forbrukertilsynet og Markedsrådet kontrollerer at selskapet følger loven, mens klageorganet løser tvister. Etter § 21-1 er det selskapet som har bevisbyrden for at pliktene er oppfylt. § 20-2 sier at femte del gjelder tilsvarende for forsikringsformidlere. Flere paragrafer viser hit: § 1c-6 (informasjon om tvisteløsning og klageorgan), § 3-1 (forsikringsbevis) og § 8-5 (frist for å gi melding om forsikringstilfellet og for å foreta rettslige skritt).