§ 4-1. Opptjeningsalder i foretakspensjon

Paragrafen bestemmer hvilken alder pensjonsrettighetene skal regnes som ferdig opptjent ved. Opptjeningsalderen er 67 år, og regelverket kan velge en høyere alder. Alderen er grunnlaget for mye annet i loven, blant annet § 3-8, § 3-9 og § 3-10.

For ytelsesbasert alderspensjon skal regelverket bygge på at full pensjon er opptjent hos medlemmer som har tjent lenge nok til at minstekravet er oppfylt. Minstekravet er 30 til 40 år i foretaket ved opptjeningsalderen, fastsatt etter § 4-3. Telleren starter den første dagen medlemmet er ansatt i foretaket, og tid før ordningen ble opprettet telles ikke, med mindre regelverket sier noe annet. For uførepensjon og etterlattepensjon regnes tjenestetiden fram til tidspunktet medlemmet ville ha nådd opptjeningsalderen.

Kongen kan sette en lavere opptjeningsalder for stillinger som er uvanlig belastende fysisk eller psykisk, eller som krever særlige fysiske eller psykiske egenskaper. Det er altså Kongen som kan gi denne adgangen, ikke det enkelte foretak.

Eksempel: et foretak velger en opptjeningsalder som er høyere enn 67 år. Da må tjenestetiden ved denne alderen tilfredsstille minstekravet før medlemmet har opptjent full pensjon.

§ 4-2 regulerer lineær opptjening: opptjent pensjon utgjør så stor del av full pensjon som tjenestetiden så langt utgjør av tjenestetiden ved opptjeningsalderen. § 4-4 gjelder skifte fra full stilling til deltid, og § 4-5 sier at opptjening av ytelsesbasert pensjon opphører ved fylte 75 år. Definisjoner står i § 1-2, og § 9-2 om årets premie og § 9-6 om innskuddspremie viser hit. Også § 3-7 om arbeidstakere som ikke er arbeidsføre, ligger nær.