§ 12-11. Grunnlaget for beregning av uføretrygd

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19

Kort oppsummert

Grunnlaget er gjennomsnittet av de tre beste årene blant de fem siste før uføretidspunktet.
Det finnes særregler for år med uføretrygd, førstegangstjeneste og omsorgsarbeid.
Inntekt over seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp telles ikke med.
Grunnlaget reguleres etter grunnbeløpet.

Lovteksten ordrett

Uføretrygd beregnes på grunnlag av pensjonsgivende inntekt, se § 3-15, i de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet, se § 12-8. Gjennomsnittlig inntekt i de tre beste inntektsårene legges til grunn.

For år da en person har mottatt uføretrygd, skal pensjonsgivende inntekt, og en inntekt som svarer til beregningsgrunnlaget for uføretrygden justert for fastsatt uføregrad, inngå i grunnlaget. Samlet inntekt kan likevel ikke overstige det som er høyest av beregningsgrunnlaget og den pensjonsgivende inntekten. Departementet kan gi forskrifter om hvilken inntekt som skal legges til grunn for år da en person har mottatt uførepensjon.

For år da et medlem har avtjent militær eller sivil førstegangstjeneste eller frivillig slik tjeneste, skal det legges til grunn en inntekt på minst tre ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Dersom medlemmet hadde en høyere inntekt i året før tjenesten tok til, benyttes denne inntekten.

Det skal ses bort fra år da et medlem har fått pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid etter § 3-16 eller § 20-8 dersom dette er til fordel for vedkommende. Året før og året etter slike år anses da for å følge umiddelbart etter hverandre.

Pensjonsgivende inntekt over seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp i et kalenderår regnes ikke med i grunnlaget for uføretrygd.

Den pensjonsgivende inntekten i det enkelte kalenderåret skal reguleres i samsvar med endringer i grunnbeløpet fram til det tidspunktet uføretrygden gis virkning fra.

Grunnlaget for uføretrygden reguleres i samsvar med senere endringer i grunnbeløpet.

Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 12-11

Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvilken inntekt uføretrygden regnes ut fra. Utgangspunktet er pensjonsgivende inntekt (se § 3-15) i de fem årene før uføretidspunktet, og NAV bruker snittet av de tre årene med høyest inntekt. Det betyr at to av de fem årene kan falle utenfor.

For år du har mottatt uføretrygd, teller både pensjonsgivende inntekt og en inntekt som svarer til det tidligere grunnlaget justert for uføregraden. Samlet inntekt kan ikke bli høyere enn den største av de to. For år med førstegangstjeneste, militær eller sivil, settes inntekten til minst tre ganger gjennomsnittlig grunnbeløp, og en høyere inntekt fra året før tjenesten brukes i stedet. År med pensjonsopptjening for omsorgsarbeid ses det bort fra når det er gunstig, og året før og året etter regnes da som om de følger hverandre. Omsorgsarbeid er nærmere beskrevet i § 3-16 og § 20-8, blant annet omsorg for barn under seks år og for syke, funksjonshemmede eller eldre.

Inntekt over seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp i et kalenderår telles ikke med. Hvert års inntekt reguleres etter grunnbeløpet fram til uføretrygden får virkning, og selve grunnlaget reguleres senere. Grunnlaget er utgangspunktet for § 12-13, der uføretrygden settes til 66 prosent av det. Andre paragrafer som viser hit, er § 12-2 og § 12-3 om medlemskap, § 12-17 om yrkesskade, § 3-17 om pensjonspoeng og § 20-7a om pensjonsopptjening for mottakere av uføretrygd.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i folketrygdloven →