§ 3-12. Pensjonspoeng: hvilke poeng som teller i tilleggspensjonen

Pensjonspoeng er en tallstørrelse som brukes når tilleggspensjon regnes ut. Selve paragrafen forklarer ikke hvordan poengene opptjenes, men lister hvilke typer som teller og setter en øvre grense.

Loven skiller mellom fire typer poeng. Opptjente poeng kommer av pensjonsgivende inntekt (§§ 3-13 og 3-14). Framtidige poeng brukes når en gjenlevende ektefelle får pensjon eller overgangsstønad. De gis for hvert år fra og med dødsåret til og med året den avdøde ville ha fylt 66. Godskrevne poeng gis for år med uføretrygd (§ 3-17) og for enkelte år med omsorgsarbeid (§ 3-16). Godskrevet betyr at poengene tildeles uten at man selv har hatt inntekt som gir dem.

For hvert år en person har opptjente eller godskrevne poeng, fastsettes ett pensjonspoengtall. Tallet er summen av de to typene, men begrensningene i §§ 3-14 og 3-16 kan gjøre at ikke alle poengene telles med. Det regnes uansett bare med poengtall opp til 7,00 for ett år. Et tak finnes også i § 3-13: inntekt over tolv ganger grunnbeløpet teller ikke, og av inntekt mellom seks og tolv ganger grunnbeløpet teller bare en tredel.

Ved omsorgsarbeid godskrives tre og et halvt poeng for år som oppfyller vilkårene i § 3-16, for eksempel daglig omsorg for et barn under seks år. For mottakere av uføretrygd fastsettes poengene ut fra en antatt inntekt, se § 3-17. Skjæringspunktene mellom disse ordningene er detaljerte, og det er de enkelte paragrafene som avgjør hva som teller.

Begrepet brukes videre i to nabobestemmelser. Et poengår (§ 3-10) er et kalenderår etter 1966 der personen har slike poeng. Sluttpoengtallet (§ 3-11) er gjennomsnittet av de høyeste poengtallene. Begge inngår i beregningen av tilleggspensjon etter § 3-8.