§ 3-14. Pensjonspoeng når du mottar uføretrygd

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19

Kort oppsummert

Ved hel uføretrygd deles hele den pensjonsgivende inntekten på grunnbeløpet.
Ved gradert uføretrygd trekkes først en del av grunnbeløpet fra, svarende til arbeidsevnen som er igjen.
Opptjente poeng for et år med hel uføretrygd er begrenset til 0,50, og summen med godskrevne poeng er høyst 4,00.
Reglene gjelder også for avtalefestet pensjon det godskrives poeng for.

Lovteksten ordrett

§ 3-14. Opptjening av pensjonspoeng for medlemmer som mottar uføretrygd

Når et medlem mottar hel uføretrygd (§ 12-10), beregnes opptjente pensjonspoeng (§ 3-13) ved at den pensjonsgivende inntekten divideres med grunnbeløpet.

Når et medlem mottar gradert uføretrygd (§ 12-10), gjøres det først et fradrag i den pensjonsgivende inntekten med en så stor prosent av grunnbeløpet som svarer til den gjenværende arbeidsevnen. Deretter beregnes pensjonspoengene ved at differansen divideres med grunnbeløpet.

For år da et medlem har mottatt hel uføretrygd, kan han eller hun få medregnet opptil 0,50 opptjente pensjonspoeng. Det kan likevel bare medregnes en så stor del av de opptjente pensjonspoengene at summen av de opptjente pensjonspoengene og de godskrevne pensjonspoengene blir høyst 4,00.

For år da vedkommende har mottatt uføretrygd etter en uføregrad lavere enn 100 prosent, kan summen av de opptjente og de godskrevne pensjonspoengene (§§ 3-13 og 3-17) ikke overstige de fastsatte pensjonspoengene etter § 3-17. Summen kan likevel utgjøre opptil 4,00 pensjonspoeng.

For det året da inntektsevnen/arbeidsevnen ble varig nedsatt, opptjenes pensjonspoeng på grunnlag av pensjonsgivende inntekt (§§ 3-13 og 3-15) bare dersom de opptjente pensjonspoengene er høyere enn pensjonspoengene beregnet etter § 3-17.

Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder også for personer som mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19.

Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 3-14

Hva betyr dette?

Paragrafen bestemmer hvordan pensjonspoeng fra egen inntekt regnes ut for dem som mottar uføretrygd. Den er et unntak fra hovedregelen i § 3-13, der bare inntekt over grunnbeløpet gir poeng. Poengene som opptjenes etter denne paragrafen, kommer i tillegg til poengene som godskrives for uføretrygden etter § 3-17.

Regnemåten avhenger av uføregraden. Ved hel uføretrygd deles hele den pensjonsgivende inntekten på grunnbeløpet. Ved gradert uføretrygd, altså delvis uføretrygd, trekkes det først et fradrag fra inntekten. Fradraget er en andel av grunnbeløpet som svarer til arbeidsevnen som er igjen. Deretter deles resten på grunnbeløpet. Uføregraden fastsettes etter § 12-10 ved å sammenligne inntektsevnen før og etter uførheten, og den graderes i trinn på fem prosentpoeng.

Loven setter tak på hvor mye som kan legges til. For et år med hel uføretrygd kan opptil 0,50 opptjente poeng medregnes. Sammen med de godskrevne poengene kan summen likevel høyst bli 4,00. Har medlemmet uføretrygd med lavere grad enn 100 prosent, kan summen av opptjente og godskrevne poeng ikke bli høyere enn de fastsatte poengene etter § 3-17, men den kan uansett nå opptil 4,00.

Det året inntektsevnen eller arbeidsevnen ble varig nedsatt, er reglene litt annerledes. Da gir inntekten bare poeng hvis de opptjente poengene blir høyere enn poengene som beregnes etter § 3-17. Ellers er det poengene for uføretrygden som gjelder. Paragrafen gjelder også for personer som mottar avtalefestet pensjon som det godskrives poeng for, se § 3-19.

Paragrafen må leses sammen med naboene. Hva som teller som pensjonsgivende inntekt, står i § 3-15. Fra andre kapitler viser § 19-5 om basispensjon og § 20-21 om pensjon opptjent før 1. januar 2010 til denne paragrafen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i folketrygdloven →