§ 14-6. Opptjening av rett til foreldrepenger

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 14-6. Opptjening av rett til foreldrepenger

Rett til foreldrepenger opptjenes gjennom yrkesaktivitet. Både moren og faren kan opptjene rett til foreldrepenger ved å være yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) i minst seks av de siste ti månedene før vedkommendes uttak av foreldrepenger tar til, se §§ 14-10 første og annet ledd og 14-14 annet ledd. Ved adopsjon må moren ha opptjent rett til foreldrepenger ved omsorgsovertakelsen.
Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom da det er gitt en ytelse til livsopphold i form av dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns sykdom m.m. etter kapittel 9 eller arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11, eller enten foreldrepenger eller svangerskapspenger etter kapitlet her.
Likestilt med yrkesaktivitet er også tidsrom med
  1. lønn fra arbeidsgiver under permisjon i forbindelse med videre- og etterutdanning,
  2. ventelønn etter lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6,
  3. vartpenger etter lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 24 tredje ledd,
  4. etterlønn fra arbeidsgiver,
  5. avtjening av militærtjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste,
  6. ytelse i medhold av midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19.
Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 14-6
Hva betyr dette?

Retten til foreldrepenger er knyttet til jobb. Du opptjener den ved å ha hatt pensjonsgivende inntekt i minst seks av de ti siste månedene før du tar ut foreldrepengene. Kravet gjelder både mor og far. Ved adopsjon må moren ha opptjent retten på det tidspunktet omsorgen overtas.

Hva som teller som pensjonsgivende inntekt, defineres i § 3-15. Der regnes personinntekt etter skattereglene som hovedregel med, mens blant annet uføretrygd og pensjon ikke teller. Pensjonsgivende inntekt fastsettes for hvert år fra og med det året du fyller 13 år, til og med det året du fyller 75 år.

Enkelte perioder uten vanlig jobb teller likevel som yrkesaktivitet. Det gjelder for eksempel tid med sykepenger eller arbeidsavklaringspenger. Også etterlønn og militærtjeneste regnes med. Dermed kan du beholde retten selv om du i en periode har levd av en slik ytelse i stedet for lønn.

Opptjeningen henger sammen med uttaket i § 14-10. Ved fødsel kan foreldrepengene tas ut fra tolv uker før fødselen, og moren må senest begynne tre uker før. Foreldrepengene kan ikke spares i det uendelige: fristen er tre år fra fødselen eller fra da barnet kom i omsorg. Mottakeren må ha omsorgen for barnet og kan som hovedregel ikke være i arbeid.

Beregningen av foreldrepenger følger av § 14-7, og stønadsperiodens lengde av § 14-9. Perioden er 245 stønadsdager ved full sats og 306 ved redusert sats når barnet er født. § 14-5 sier hvem som kan få foreldrepenger, og § 14-4 gir svangerskapspenger til gravide som må slutte i arbeid.

Eksempel: En far har vært i jobb store deler av månedene før uttaket, men var sykmeldt en periode og fikk sykepenger. Tiden med sykepenger teller som yrkesaktivitet, så den kan hjelpe ham å nå kravet om seks av ti måneder.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i folketrygdloven →
Gratis vurdering av din sak