§ 14-6. Opptjening av rett til foreldrepenger

Retten til foreldrepenger er knyttet til jobb. Du opptjener den ved å ha hatt pensjonsgivende inntekt i minst seks av de ti siste månedene før du tar ut foreldrepengene. Kravet gjelder både mor og far. Ved adopsjon må moren ha opptjent retten på det tidspunktet omsorgen overtas.

Hva som teller som pensjonsgivende inntekt, defineres i § 3-15. Der regnes personinntekt etter skattereglene som hovedregel med, mens blant annet uføretrygd og pensjon ikke teller. Pensjonsgivende inntekt fastsettes for hvert år fra og med det året du fyller 13 år, til og med det året du fyller 75 år.

Enkelte perioder uten vanlig jobb teller likevel som yrkesaktivitet. Det gjelder for eksempel tid med sykepenger eller arbeidsavklaringspenger. Også etterlønn og militærtjeneste regnes med. Dermed kan du beholde retten selv om du i en periode har levd av en slik ytelse i stedet for lønn.

Opptjeningen henger sammen med uttaket i § 14-10. Ved fødsel kan foreldrepengene tas ut fra tolv uker før fødselen, og moren må senest begynne tre uker før. Foreldrepengene kan ikke spares i det uendelige: fristen er tre år fra fødselen eller fra da barnet kom i omsorg. Mottakeren må ha omsorgen for barnet og kan som hovedregel ikke være i arbeid.

Beregningen av foreldrepenger følger av § 14-7, og stønadsperiodens lengde av § 14-9. Perioden er 245 stønadsdager ved full sats og 306 ved redusert sats når barnet er født. § 14-5 sier hvem som kan få foreldrepenger, og § 14-4 gir svangerskapspenger til gravide som må slutte i arbeid.

Eksempel: En far har vært i jobb store deler av månedene før uttaket, men var sykmeldt en periode og fikk sykepenger. Tiden med sykepenger teller som yrkesaktivitet, så den kan hjelpe ham å nå kravet om seks av ti måneder.