§ 2-14. Skatt på barns formue og inntekt

Skatteloven·LOV-1999-03-26-14

Kort oppsummert

Barn på 16 år eller yngre skattlegges vanligvis hos foreldrene, med en halvpart hos hver hvis de bor sammen.
Bor ikke foreldrene sammen, skattlegges barnet hos den barnet er folkeregistrert hos.
Barn på 13 år eller mer skattlegges selv for arbeidsinntekt.

Lovteksten ordrett

§ 2-14. Skattlegging av barns formue og inntekt

(1) Når barn er 16 år eller yngre ved utløpet av inntektsåret, skattlegges barnets inntekt og formue med en halvpart på hver av foreldrene hvis foreldrene lever sammen ved utgangen av året. Foreldrene kan kreve en annen fordeling.

(2) Lever ikke foreldrene sammen ved utgangen av året, skattlegges barnets inntekt og formue hos den av foreldrene som barnet er folkeregistrert sammen med på dette tidspunkt. Hvis denne av foreldrene ikke har hatt omsorgen for barnet det meste av året, kan vedkommende kreve at barnets formue og inntekt skattlegges hos den annen hvis sistnevnte har hatt omsorgen for barnet det meste av året.

(3) Særkullsbarns formue og inntekt skattlegges med en halvpart hos hver av ektefellene. Den av ektefellene som ikke er barnets biologiske mor eller far og som heller ikke har adoptert barnet, kan kreve at barnets formue og inntekt skattlegges hos den andre ektefellen.

(4) Barn som i inntektsåret er 13 år eller eldre, skattlegges likevel særskilt for sin arbeidsinntekt.

(5) Barn som skattlegges sammen med foreldre etter reglene i første ledd, og som har mottatt engangserstatning eller annen ytelse som omfattes av § 4-22, kan skattlegges særskilt for formue og avkastning av ytelsen. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i første punktum.

Kilde: Lovdata — Skatteloven § 2-14

Hva betyr dette?

Paragrafen avgjør hvem som skal skatte av barns formue og inntekt. Utgangspunktet er at barnets formue og inntekt skattlegges hos foreldrene. Reglene gjelder når barnet er 16 år eller yngre ved utgangen av inntektsåret. Barn som er 13 år eller eldre i inntektsåret, skattlegges likevel for sin egen arbeidsinntekt.

Lever foreldrene sammen ved årets slutt, tas halvparten av barnets formue og inntekt med hos hver av dem. Foreldrene kan kreve en annen fordeling. Lever de ikke sammen, skattlegges alt hos den av foreldrene barnet er folkeregistrert hos på det tidspunktet. Har forelderen barnet er registrert hos, ikke hatt omsorgen mesteparten av året, og har den andre hatt den, kan den første kreve at skattleggingen flyttes til den andre.

For særkullsbarn (barn som bare den ene ektefellen er forelder til) deles skattleggingen med en halvpart hos hver ektefelle. Ektefellen som verken er biologisk forelder eller har adoptert barnet, kan kreve at alt skattlegges hos den andre.

Har barnet fått engangserstatning eller en annen ytelse som omfattes av § 4-22, kan barnet skattlegges særskilt for formuen og avkastningen av ytelsen. Paragraf 4-22 gir personer som fyller 21 år eller yngre i inntektsåret fritak for formuesskatt på blant annet engangserstatning for personskade og tap av forsørger, og på engangsutbetalinger fra ulykkes-, sykdoms- og uføreforsikring.

Paragrafen bygger videre på reglene om ektefeller. Ektefeller skattlegges under ett for formue etter § 2-10 og hver for seg for inntekt etter § 2-11, mens barn skattlegges hos foreldrene etter denne paragrafen. Dødsfall er regulert i § 2-15, og § 2-16 utvider reglene i §§ 2-10 til 2-15 til visse samboere. Paragrafen vises til av reglene om beregning av minstefradrag (§ 6-32) og om skattefradrag ved boligsparing for ungdom, BSU (§ 16-10).

Eksempel: To foreldre bor sammen ved årets slutt, og barnet er 16 år eller yngre. Barnets formue og inntekt tas da med halvt hos hver av dem, med mindre foreldrene krever en annen fordeling.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i skatteloven →