§ 19-20. Alderspensjon ved yrkesskade

Paragrafen gir en særregel for alderspensjon når uføretrygden skyldtes yrkesskade. Den som fikk uføretrygd på grunn av yrkesskade ved fylte 67 år, får basispensjonen (grunnpensjon og tilleggspensjon sammen, se § 19-5) regnet ut etter særreglene i § 3-18. Minste pensjonsnivå og pensjonstillegg kuttes ikke selv om trygdetiden er under 40 år.

Særreglene i § 3-18 går ut på at grunnpensjonen ikke reduseres selv om trygdetiden er kortere enn 40 år, og at tilleggspensjonen ikke reduseres ved færre enn 40 poengår. Antatt årsinntekt på skadetidspunktet gjøres om til pensjonspoeng, og det poengtallet brukes hvis sluttpoengtallet er lavere. Var uføregraden på grunn av skaden lavere enn 100 prosent, gjelder beregningen bare for en tilsvarende andel av alderspensjonen.

Andre ledd gjelder etterlatte. En gjenlevende ektefelle med rett til pensjon etter et dødsfall på grunn av yrkesskade får alderspensjonen regnet ut etter de gamle reglene om etterlattepensjon ved yrkesskade i § 17-12 tredje ledd, slik de lød før 1. januar 2024, med tilpasninger fra § 19-16. Det samme gjelder gjenlevende med rett til omstillingsstønad etter § 17-12.

Sammenhengen med resten av kapitlet er tydelig. Etter § 19-8 gis fullt minste pensjonsnivå normalt bare ved 40 års trygdetid, og pensjonstillegget etter § 19-9 følger av differansen mellom basispensjonen og dette nivået. Yrkesskadeparagrafen er derfor et unntak fra hovedregelen om at kort trygdetid gir lavere ytelse. Tredje ledd lar departementet gi forskrifter om beregning og omregning.

Eksempel: En pensjonist mottok uføretrygd på grunn av yrkesskade ved 67 år og har kort trygdetid. Minste pensjonsnivå og pensjonstillegget reduseres da ikke for den korte trygdetiden.