§ 19-7. Forholdstall: slik fastsettes tallet pensjonen deles på
- Forholdstallene blir endelige det året et årskull fyller 61 år.
- De bygger på forventet levetid, lønnsvekst og en modell som demper økningen for årskullene 1944 til 1958.
- Arbeids- og velferdsdirektoratet fastsetter tallene, med tre desimaler.
§ 19-7. Fastsetting av forholdstall
- For årskullene 1944–1949 skal økningen i forholdstallet ved 67 år fra ett årskull til det neste være 0,5 prosent.
- For årskullene 1950–1958 skal økningen i forholdstallet ved 67 år fra ett årskull til det neste tilsvare en veid sum av 0,5 prosent og den prosentvise økningen i forholdstallet beregnet etter andre ledd. For 1950-kullet skal 0,5 prosent multipliseres med 0,9 og legges sammen med den prosentvise økningen i forholdstallet beregnet etter andre ledd multiplisert med 0,1. For 1951-kullet skal 0,5 prosent multipliseres med 0,8 og legges sammen med den prosentvise økningen i forholdstallet beregnet etter andre ledd multiplisert med 0,2. Vektingen endres tilsvarende for senere årskull til og med 1958-kullet der 0,5 prosent multipliseres med 0,1 og legges sammen med den prosentvise økningen i forholdstallet beregnet etter andre ledd multiplisert med 0,9.
Paragrafen forklarer hvordan forholdstallene fastsettes. Forholdstallet er tallet basispensjonen deles på ved uttak, og det avgjør hvor stor den årlige pensjonen blir. Tallene for et årskull blir endelige det året kullet fyller 61 år, altså før man kan ta ut pensjon fra 62.
Andre ledd sier hva tallene bygger på. Grunnlaget er forventet gjenstående levetid ved uttak, regnet ut fra gjennomsnittlig dødelighet for eldre årskull de siste ti årene. Dødelighet mellom 62 år og uttaket tas med. Lønnsveksten, med et fratrekk på 0,75 prosent, inngår i beregningen og brukes også som diskonteringsrente (renten som gjør framtidige beløp om til dagens verdi). Tallet settes til 1 for 1943-kullet ved 67 år.
Tredje ledd demper utslagene for noen årskull. Ville økningen i forholdstallet ved 67 år vært over 0,5 prosent mellom to kull, brukes en modell for kullene 1944 til 1958. For 1944 til 1949 er økningen 0,5 prosent. For 1950 til 1958 blandes 0,5 prosent med den beregnede økningen, med gradvis mer vekt på den beregnede for hvert kull. For 1959 til 1962 følger endringen av den vanlige beregningen.
Femte og sjette ledd gjelder øvrige uttaksaldre. Tallene for andre aldre enn 67 år utledes fra tallet ved 67 år slik at pensjonen blir nøytral for uttaksalder. Månedlige tall settes ved lineær interpolering, altså en jevn overgang mellom to kjente tall. Tallene oppgis med tre desimaler. Departementet gir nærmere regler i forskrift, og det er Arbeids- og velferdsdirektoratet som fastsetter tallene.
Paragrafen er koblet tett til § 19-6 om levealdersjustering og nøytralt uttak, og til § 19-10 om selve uttaket. Lønnsveksten som brukes i beregningen, er den samme som ligger til grunn for reguleringen i § 19-14. Regulering skjer årlig med virkning fra 1. mai.