§ 19-6. Levealdersjustering og nøytralt uttak av alderspensjon

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19

Kort oppsummert

Levealdersjustering justerer pensjonen for endringer i levealder mellom årskull.
Nøytralt uttak gjør at samlet forventet pensjon ikke avhenger av uttaksalder.
Begge gjennomføres med forholdstall for årskullene 1943 til 1962.

Lovteksten ordrett

§ 19-6. Levealdersjustering og nøytralt uttak

Alderspensjon skal levealdersjusteres. Levealdersjustering vil si at den enkeltes pensjon justeres ved uttakstidspunktet for endringer i befolkningens levealder.

Alderspensjon skal være nøytral i forhold til uttaksalder. Nøytralt uttak vil si at forventet nåverdi av den enkeltes samlede pensjonsutbetalinger skal være uavhengig av uttaksalder.

Levealdersjustering og nøytralt uttak gjennomføres ved hjelp av forholdstall, se § 19-7. Levealdersjusteringen kommer til uttrykk gjennom endring i forholdstall fra et årskull til det neste for en gitt uttaksalder. Nøytralt uttak kommer til uttrykk gjennom forskjeller i forholdstall ved ulike uttaksaldre innen hvert årskull.

Det fastsettes forholdstall for hvert årskull fra og med 1943-kullet til og med 1962-kullet, som gjelder for uttak av alderspensjon mellom 62 og 75 år. Det fastsettes månedlige forholdstall, som gjelder for uttaksaldre mellom hele år. Det fastsettes felles forholdstall for kvinner og menn. Ved beregning av pensjon benyttes forholdstall for alderen ved inngangen til den måneden pensjonen tas ut fra.

Levealdersjusteringen skal fases gradvis inn, se § 19-7 tredje ledd.

Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 19-6

Hva betyr dette?

Paragrafen forklarer to grunnideer bak alderspensjonen. Levealdersjustering betyr at pensjonen justeres for endringer i hvor lenge folk lever. Nøytralt uttak betyr at den samlede pensjonen du kan vente å få, ikke skal avhenge av om du tar ut tidlig eller sent. Da regnes utbetalingene om til dagens verdi.

Begge ideene omsettes gjennom forholdstall, som fastsettes etter § 19-7. Levealdersjusteringen ses i at forholdstallet endres fra ett årskull til det neste for samme uttaksalder. Nøytraliteten ses i at forholdstallet er ulikt for ulike uttaksaldre innenfor det samme årskullet.

I praksis gjelder forholdstallene årskullene 1943 til 1962, for uttak mellom 62 og 75 år. Det fastsettes månedlige tall, slik at også uttak mellom hele år blir dekket. Tallene er felles for kvinner og menn. Pensjonen regnes med forholdstallet for alderen ved inngangen til måneden da pensjonen begynner å løpe.

Levealdersjusteringen skal innføres gradvis. Etter § 19-7 tredje ledd dempes økningen i forholdstallet for årskullene 1944 til 1958, hvis økningen ved 67 år er over 0,5 prosent fra ett årskull til det neste. For de eldste av disse kullene settes økningen til 0,5 prosent, og for senere kull veies den beregnede økningen gradvis tyngre. For årskullene 1959 til 1962 følger endringen direkte av beregningen.

Sammenhengen med nabobestemmelsene er nær. Basispensjonen i § 19-5 deles på forholdstallet ved uttak. § 19-9 a gir et tillegg til personer født 1944 til 1962 som mottok uføretrygd ved 67 år, som skjermer for 0,25 prosentpoeng av virkningen av levealdersjusteringen for kullene 1944 til 1953.

Eksempel: To pensjonister fra samme årskull tar ut pensjon ved ulik alder. De får ulike forholdstall, slik at den forventede samlede pensjonen blir omtrent lik.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i folketrygdloven →