§ 19-3a. Medlemskap for gjenlevende som får pensjon etter § 19-16

Paragrafen gjelder medlemskapskravet for en gjenlevende som får alderspensjon fastsatt etter § 19-16. Den er en tilpasning av hovedregelen i § 19-3, der medlemskap i trygden er et vilkår for alderspensjon.

Første ledd er en utvei for gjenlevende som ikke er medlem. Vedkommende får likevel alderspensjon hvis enten gjenlevende selv eller den avdøde har minst 20 års samlet botid. Botid er tid som medlem, og etter § 3-5 regnes trygdetid også som botid. Det er dermed nok at den avdøde har lang botid, selv om den gjenlevende ikke har det.

Andre ledd tar for seg situasjonen der både den avdøde og den gjenlevende har under 20 års botid. Da ytes pensjon etter § 19-3 andre ledd bokstavene a og b. Etter § 19-3 betyr det at det ytes tilleggspensjon, og at grunnpensjonen regnes ut etter en trygdetid som svarer til antall poengår tilleggspensjonen bygger på.

Tredje ledd har to poeng. Pensjon etter unntaksreglene i § 19-2 a andre og tredje ledd beholdes bare så lenge den gjenlevende er medlem. Unntakene i § 19-2 a gjelder blant annet når avdøde var under 26 år ved dødsfallet, og når retten inntrer først fra det tidspunktet avdøde ville ha vært medlem i ett år. Videre gjelder reglene i § 19-3 tredje og fjerde ledd så langt de passer. Der står blant annet at minste pensjonsnivå og pensjonstillegg regnes ut etter samme trygdetid som grunnpensjonen, og at tilleggspensjon fra minsteytelser til unge uføre bare beholdes ved medlemskap.

Eksempel: En gjenlevende bor ikke lenger i Norge og er ikke medlem. Den avdøde hadde over 20 års botid. Da kan den gjenlevende likevel få alderspensjon etter § 19-16.

Paragrafen må leses sammen med § 19-2 om fem års trygdetid og § 19-2 a om krav til avdødes medlemskap før dødsfallet.