§ 12-13. Uføretrygdens størrelse og minsteytelse

Paragrafen fastsetter hvor mye uføretrygd du får. Grunnregelen er at ytelsen er 66 prosent av grunnlaget som er regnet ut etter § 12-11. Det finnes et gulv, en minste årlig ytelse. Minsteytelsen er 2,329 ganger grunnbeløpet for deg som bor med ektefelle eller en samboer i et forhold som har vart minst 12 av de siste 18 månedene. Er du i en annen situasjon, er den 2,529 ganger grunnbeløpet. Hvem som regnes som ektefelle og samboer, følger av § 1-5.

Ble du ufør før fylte 26 år på grunn av alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, gjelder høyere minstesatser, nemlig 2,709 og 2,959 ganger grunnbeløpet. Regelen kan gjelde også om du har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år, hvis det er klart dokumentert at vilkårene var oppfylt før 26 år og kravet settes fram før du fyller 36. Også ved ny innvilgelse etter bortfall på grunn av inntektsprøving etter § 12-14 gjelder den høyere satsen. Slik minsteytelse gis tidligst fra måneden du fyller 20 år.

To avkortinger kommer på toppen. Er trygdetiden etter § 12-12 kortere enn 40 år, avkortes uføretrygden i samme forhold. Er uføregraden etter § 12-10 lavere enn 100 prosent, får du en forholdsmessig andel av beløpet. Inntekt du har ved siden av, kan i tillegg redusere utbetalingen etter § 12-14. Grunnlaget kommer fra § 12-11, og inntekt før uførhet fastsettes etter § 12-9. Barnetillegg (§ 12-15) og uføretrygd ved yrkesskade (§ 12-17) har egne regler.