§ 19-2a. Krav til den avdødes medlemskap for gjenlevendepensjon
- Avdøde må som hovedregel ha vært medlem eller mottatt pensjon eller uføretrygd de siste fem årene før dødsfallet.
- Unge avdøde, personer med langt medlemskap og de med nok tidligere opptjening slipper kravet.
- Vilkåret er én av forutsetningene for alderspensjon til gjenlevende etter § 19-16.
§ 19-2a. Krav til forutgående medlemskap for rett til fastsetting av pensjon etter § 19-16
- Den avdøde må i de siste fem årene fram til dødsfallet ha vært medlem i trygden. Vilkåret er likevel ikke oppfylt dersom avdøde var arbeidsufør, men ikke hadde rett til uføretrygd fordi vilkårene om forutgående medlemskap i § 12-2 første ledd ikke var oppfylt. Det ses bort fra perioder med tjeneste i internasjonale organisasjoner eller organer som staten Norge er medlem av, yter økonomisk bidrag til eller har ansvar for å bidra til bemanningen av.
- Den avdøde må i de siste fem årene fram til dødsfallet ha mottatt pensjon eller uføretrygd etter denne loven. Tidsrom da avdøde hadde avtalefestet pensjon med statstilskott skal være likestilt med tidsrom med pensjon fra folketrygden. Det samme gjelder tidsrom med pensjon fra en lovfestet pensjonsordning som er tilpasset folketrygden ved at det ikke gis ordinær pensjon til gjenlevende ektefelle.
- ikke hadde fylt 26 år, eller
- hadde vært medlem etter fylte 16 år med unntak av maksimum 5 år.
Paragrafen stiller krav til den avdødes tilknytning til trygden. Kravet gjelder når en gjenlevende skal få alderspensjon fastsatt etter § 19-16. Hovedregelen er at avdøde de siste fem årene før dødsfallet enten var medlem i folketrygden eller mottok pensjon eller uføretrygd. Pensjon fra visse andre ordninger regnes på samme måte som folketrygdpensjon. Det gjelder avtalefestet pensjon med statstilskott og en lovfestet ordning som er tilpasset folketrygden. Tjeneste i internasjonale organisasjoner som Norge er medlem av eller støtter økonomisk, teller ikke med når medlemskapet vurderes. Loven har også en særregel for avdøde som var arbeidsufør, men ikke fikk uføretrygd fordi medlemskapskravet i § 12-2 ikke var oppfylt.
Tre unntak og en tidsgrense gjør at femårskravet ofte ikke blir avgjørende. Er avdøde under 26 år og medlem ved dødsfallet, faller kravet bort. Det samme gjelder den som har vært medlem siden fylte 16 år, bortsett fra opptil fem år. Kravet gjelder heller ikke når avdøde var medlem ved dødsfallet og tidligere opptjening ville gitt en ytelse på minst grunnbeløpet, regnet etter alderspensjonsreglene i kapittel 3. Tidsgrensen gjelder unntaket for unge: pensjonsretten starter først den dagen avdøde ville ha hatt ett års medlemskap, hvis dødsfallet ikke hadde skjedd. Eksempel: en avdød som var medlem ved dødsfallet og hadde opptjent nok til en ytelse på grunnbeløpet, trenger ikke oppfylle femårskravet.
Paragrafen henger tett sammen med § 19-16, som gir alderspensjon til gjenlevende ektefelle og til en gjenlevende skilt person. Begge gruppene må oppfylle vilkårene her og i § 19-3a. I § 19-16 kommer det ekteskapskrav i tillegg, for eksempel at ekteskapet har vart lenge nok, eller at det finnes barn. Kravene i § 19-2a speiler i stor grad § 12-2 om forutgående medlemskap for uføretrygd. Der er hovedregelen også fem års medlemskap før uføretidspunktet, med lempinger for personer som ble uføre som unge. Vanlig alderspensjon har eget krav om minst fem års trygdetid i § 19-2, og kravet om fortsatt medlemskap står i § 19-3. Etter § 19-3a ytes gjenlevendepensjon likevel selv om den gjenlevende ikke er medlem, hvis den gjenlevende eller avdøde har minst 20 års samlet botid.