§ 12-17. Uføretrygd ved yrkesskade
- Kravene om forutgående og fortsatt medlemskap gjelder ikke ved yrkesskade.
- Uføretrygd kan gis fra 30 prosent uføregrad, og yrkesskaden får en egen uføregrad.
- Antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet kan gi høyere grunnlag, med tak på seks ganger grunnbeløpet.
- Ytelsen avkortes ikke for manglende trygdetid.
§ 12-17. Uføretrygd ved yrkesskade
Paragrafen gir særregler for deg som er arbeidsufør på grunn av en skade eller sykdom som hører under kapittel 13, altså yrkesskadereglene. Kravet om fem års forutgående medlemskap (§ 12-2) og kravet om fortsatt medlemskap (§ 12-3) gjelder ikke. Uføretrygd kan gis fra en uføregrad på 30 prosent.
Det fastsettes en egen uføregrad for den delen av uførheten som kommer av yrkesskaden eller yrkessykdommen. Uførhet fra andre årsaker ses det bort fra når den utgjør under 30 prosent av den samlede uførheten. Beregningen har også en egen vei: antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet brukes hvis den gir et høyere grunnlag enn beregningen etter § 12-11. Midlertidige og tilfeldige godtgjørelser regnes ikke med, mens naturalytelser og overskudd på utgiftsgodtgjørelser telles med til skattemessig verdi. Grunnlaget reguleres med grunnbeløpet, men kan ikke settes over seks ganger grunnbeløpet.
Ved yrkesskade avkortes hverken uføretrygden eller barnetillegget for manglende trygdetid. Det betyr at kort trygdetid ikke svekker ytelsen for denne gruppen. Uføretrygden ytes ellers med 66 prosent av grunnlaget etter § 12-13, og barnetillegg følger § 12-15 og § 12-16. Grunnlaget beregnes etter § 12-11 første til fjerde ledd før særregelen slår inn. Paragrafene § 12-8 om uføretidspunkt og § 13-2 om særfordeler ved yrkesskade viser hit. Departementet kan gi forskrifter om beregningen. Nærliggende regler er § 12-18 om gjenlevendetillegg og § 12-14 om reduksjon på grunn av inntekt. Eksempel: et medlem med kort botid blir ufør på grunn av en yrkesskade. Ytelsen kuttes ikke på grunn av trygdetiden.