§ 12-14. Reduksjon av uføretrygd på grunn av inntekt

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 12-14. Reduksjon av uføretrygd på grunn av inntekt

Når uføregraden fastsettes etter § 12-10, skal det fastsettes et bunnfradrag, som skal svare til inntekt etter uførhet (se § 12-9 tredje ledd) tillagt 40 prosent av grunnbeløpet per kalenderår.
Uføretrygd skal reduseres med en andel av inntekt som overstiger bunnfradraget. Andelen (reduksjonsprosenten) skal svare til mottakerens uføretrygd ved 100 prosent uføregrad delt på mottakerens inntekt før uførhet (se § 12-9 første og andre ledd). Reduksjonsprosenten skal likevel ikke overstige 70 prosent. Som inntekt regnes pensjonsgivende inntekt og inntekt av samme art fra utlandet.
Det utbetales ikke uføretrygd når den pensjonsgivende inntekten utgjør mer enn 80 prosent av inntekt før uførhet.
Den uføretrygdede skal opplyse om forventet pensjonsgivende inntekt og om endringer i inntekten. Dersom det er utbetalt for lite eller for mye, skal det foretas et etteroppgjør. Dersom det er utbetalt for lite, skal differansen etterbetales som et engangsbeløp. For mye utbetalt uføretrygd kan inndrives uten hensyn til skyld og kan avregnes i framtidige ytelser som omfattes av § 22-16 tredje ledd og AFP i offentlig sektor. Krav om tilbakebetaling av for mye utbetalt uføretrygd er tvangsgrunnlag for utlegg. Kravet kan innkreves av Innkrevingsmyndigheten.
Når en mottaker av uføretrygd får økonomiske ytelser som ikke er pensjonsgivende inntekt, og ytelsene ble avtalt ved fratredelse eller ved reduksjon av arbeidstiden, skal uføretrygden for den samme perioden reduseres med et beløp som svarer til disse ytelsene. Vedkommende skal melde fra ved mottak av slike ytelser.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om reduksjon av uføretrygd på grunn av inntekt og om etteroppgjør.
Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 12-14
Hva betyr dette?

Paragrafen forklarer hvordan uføretrygden påvirkes når du jobber eller har annen inntekt. Først settes et bunnfradrag: inntekten du kan ha uten at trygden reduseres. Det tilsvarer inntekten som er lagt til grunn etter uførhet, pluss 40 prosent av grunnbeløpet per år. Tjener du over bunnfradraget, reduseres uføretrygden med en andel av det overskytende. Denne andelen, reduksjonsprosenten, regnes ut ved å dele uføretrygden ved full uføregrad på inntekten din før uførhet, men den kan aldri gå over 70 prosent. Som inntekt regnes pensjonsgivende inntekt og tilsvarende inntekt fra utlandet.

Utbetalingen faller helt bort når pensjonsgivende inntekt er over 80 prosent av inntekten din før uførhet. Uføregraden endres ikke selv om utbetalingen faller bort, og du kan ha hvilende rett, se § 12-10. Du må selv opplyse om forventet pensjonsgivende inntekt og om endringer. Blir det utbetalt for lite eller for mye, gjøres et etteroppgjør. For lite utbetalt betales ut samlet som engangsbeløp. For mye utbetalt kan kreves tilbake uten hensyn til skyld og trekkes fra framtidige ytelser, og kravet er tvangsgrunnlag for utlegg. Innkrevingsmyndigheten kan kreve det inn. Etter § 22-16 skjer avregning normalt med opptil 10 prosent av samlet månedlig ytelse, og kravet kan settes ned hvis feilen helt eller delvis skyldes NAV.

Får du ytelser som ikke er pensjonsgivende inntekt, og de ble avtalt ved fratredelse eller reduksjon av arbeidstiden, reduseres uføretrygden for samme periode med tilsvarende beløp, og du må melde fra. Departementet kan gi forskrift om reduksjon og etteroppgjør. Paragrafen henger tett sammen med § 12-10 om uføregrad, § 12-13 om størrelsen og § 12-9 om inntekt før og etter uførhet. Barnetillegget har egen inntektsprøving i § 12-16, og gjenlevendetillegget følger reduksjonen etter § 12-18. Foreldelse i § 22-14 viser også hit.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i folketrygdloven →
Gratis vurdering av din sak