§ 12-9. Inntekt før og etter uførhet

Uføregraden din bygger på to inntektstall: hva du kunne tjene før du ble ufør, og hva du kan tjene nå. Denne paragrafen forteller hvordan begge tallene fastsettes, og de brukes deretter i § 12-10 til å regne ut uføregraden.

Inntekt før uførhet settes til din normale årsinntekt i full stilling før uføretidspunktet. Er du selvstendig næringsdrivende, bruker man gjennomsnittet av de tre siste kalenderårene. Tallet har et gulv: Det kan ikke settes under 3,5 ganger grunnbeløpet. Har du rett til minsteytelse som ung ufør, er gulvet 4,5 ganger grunnbeløpet.

Inntekt etter uførhet settes til det du forventes å kunne tjene ved å utnytte restinntektsevnen (inntektsevnen du har igjen). Det er altså ikke bare det du faktisk tjener, som teller. Begge inntektene justeres når grunnbeløpet endres. Som inntekt etter uførhet regnes all pensjonsgivende inntekt, og den defineres i § 3-15 ut fra personinntekt etter skatteloven. Inntekt fra en avsluttet aktivitet kan det gjøres unntak for. For arbeidstakere regnes ikke inntekt som ikke gir uttrykk for reell inntektsevne.

Departementet kan gi forskrifter om nærmere regler, blant annet om hvor mye stillingsandelen betyr, og om at visse inntekter ikke skal regnes med. Inntektsreduksjon når du tjener ved siden av uføretrygden, er regulert i § 12-14, som viser til denne paragrafen.

Paragrafen står midt i rekken av vilkår og beregningsregler. Nedsatt inntektsevne følger av § 12-7, og uføretidspunktet av § 12-8. Etter fastsettingen av uføregraden i § 12-10 følger grunnlaget for beregning i § 12-11, trygdetid i § 12-12 og uføretrygdens størrelse i § 12-13.