Jeg klarer bare deltid etter skaden. Dekkes resten av lønnen?

Slik regnes tapet når du må gå ned i stilling

Skadeserstatningsloven § 3-1 gir rett til erstatning for tap i framtidig erverv. Er du delvis ervervsufør (har mistet en del av evnen til å tjene penger), er det den delen som erstattes.

Regnestykket har tre ledd:

1. Inntekten du sannsynligvis ville hatt uten skaden.
2. Det du kan tjene med den arbeidsevnen du har igjen, kalt restinntektsevnen.
3. Trygd og andre ytelser du får for den samme nedgangen.

Det første minus det andre gir bruttotapet. Det tredje trekkes fra, og det som står igjen, erstattes. Tapet regnes for hvert år fram til pensjonsalder og gjøres om til et engangsbeløp.

Når deltid etter skade gir rett til erstatning

To ting må være på plass. For det første må nedgangen skyldes skaden. Hadde du allerede redusert stilling på grunn av andre plager, eller ville gått ned uansett, er ikke hele nedgangen et tap fra ulykken. For det andre må det være medisinsk grunnlag for at du ikke klarer mer. En erklæring fra lege eller spesialist om arbeidsevnen er det vanlige beviset.

Selskapet vil også spørre om du ville jobbet fullt uten skaden. En som jobbet 80 prosent før ulykken, får regnet tapet ut fra 80 prosent, ikke fra full stilling. Hadde du konkrete planer om å øke, for eksempel fordi barna begynte på skolen, kan det tas med hvis du kan sannsynliggjøre det.

Hadde du redusert stilling bare i en kort periode, for eksempel mens barna var små, er det ikke sikkert at den lave stillingsprosenten ville vart. Selskapet ser på hele yrkeslivet ditt, ikke bare måneden før ulykken.

Restinntektsevnen kan være mer enn den stillingen du har

Restinntektsevnen er ikke alltid det samme som det du faktisk tjener. Paragraf 3-1 sier at det skal tas hensyn til inntekt du kan skaffe ved arbeid som «med rimelighet kan ventes» av deg. Mener selskapet at du kunne jobbet mer i en annen og lettere jobb, kan det regne med en høyere restinntekt enn den deltidslønnen du har.

Det gjelder bare når en slik jobb er realistisk. Alder, utdanning, bosted og hvilke jobber som faktisk finnes, er med i vurderingen. En 58-åring med lang fartstid i ett yrke har normalt ikke plikt til å starte på nytt i et helt annet fag. Selskapet må peke på konkrete jobber du kan få, ikke bare si at du kan gjøre «lett arbeid».

Når selskapet krever at du øker stillingen

Det hender at selskapet mener du kan jobbe mer enn du gjør. Får du en ny legeerklæring som sier at arbeidsevnen har økt, kan det påvirke det framtidige tapet. Er oppgjøret allerede avsluttet, blir det ikke åpnet igjen bare fordi du blir bedre.

Blir du verre etter et avsluttet oppgjør, kan saken åpnes på nytt etter skadeserstatningsloven § 3-8. Vilkåret er at forverringen rokker ved det oppgjøret bygde på, og at det er klar sannsynlighetsovervekt for en vesentlig høyere erstatning.

Uføretrygd og arbeid samtidig

Mange som jobber deltid etter skade, har gradert uføretrygd. Inntekten du har ved siden av, påvirker trygden etter egne regler i folketrygden. Det er forklart i artikkelen om å jobbe ved siden av uføretrygd. Når erstatningen regnes ut, er det trygden du faktisk får eller sannsynligvis vil få, som trekkes fra. Hvor lav uføregraden kan være for å få uføretrygd, står i artikkelen om minste uføregrad.

Kort oppsummert

• Deltid etter skade gir erstatning for forskjellen mot lønnen du ville hatt.
• Tapet regnes ut fra stillingsprosenten du hadde, eller sannsynligvis ville fått, uten skaden.
• Uføretrygd og andre ytelser for den samme nedgangen trekkes fra.
• Selskapet kan regne med høyere restinntekt bare når en annen jobb er realistisk for deg.