Får jeg erstatning for tapt inntekt når jeg ble skadet som student?
Ja, en student kan få erstatning for tapt inntekt, selv om hun tjente lite da skaden skjedde. Erstatningen bygger på hva du sannsynligvis ville tjent etter fullført utdanning, ikke bare på deltidsjobben ved siden av studiene. Studievalg, karakterer, hvor langt du var kommet og konkrete planer er det viktigste beviset. Var du under 19 år da skaden fikk virkning, gjelder egne standardregler for unge.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor deltidsjobben ikke setter taket
Skadeserstatningsloven § 3-1 sier at erstatning for personskade skal dekke «tap i framtidig erverv». Erverv betyr inntekt fra arbeid. Loven sier også at tapet skal vurderes ut fra evner, utdanning, praksis og alder.
For en student er det ikke dagens inntekt som er målestokken. Du tjente kanskje 80 000 kroner i året på kafé ved siden av studiene. Men uten skaden hadde du om noen år hatt full stilling i det yrket du utdannet deg til. Det er den inntekten som er utgangspunktet når fremtidig inntektstap skal regnes ut.
Spørsmålet blir altså hvilken inntekt du mest sannsynlig ville hatt uten skaden, og hva du kan tjene nå. Forskjellen er tapet. Fra den trekkes trygdeytelser og enkelte andre ytelser som dekker det samme tapet.
Hva som avgjør hvilken inntekt du ville hatt
Ingen vet sikkert hvordan livet ditt ville blitt. Derfor ser selskapet eller retten etter holdepunkter for hva som var sannsynlig. Typiske bevis er:
- studieretning og hvilket yrke den fører til
- hvor mange studiepoeng du hadde tatt, og om du fulgte normert tid
- karakterer og eksamensresultater
- jobbtilbud, praksisplass eller sommerjobb i bransjen
- lønnsnivået i yrket, for eksempel fra lønnsstatistikk eller tariffavtaler
Jo lenger du var kommet, jo lettere er det å sannsynliggjøre inntekten. En masterstudent på siste året med signert arbeidskontrakt står sterkt. En førsteårsstudent som ennå ikke har avlagt eksamen, står svakere. Da kan utgangspunktet bli en gjennomsnittsinntekt for folk med tilsvarende utdanning, eller et lavere nivå hvis det var tvil om du ville fullført.
Hadde du konkrete planer om videre utdanning, for eksempel opptak til et masterprogram, kan også det trekkes inn. Planene må være mer enn ønsker. Søknader, opptaksbrev og karakterer som holder til opptak, er det som gjør dem troverdige.
Når skaden forsinker studiene
Mange studenter blir ikke varig ufør, men må ta et eller flere semestre om igjen. Det gir et eget tap. Kommer du ut i jobb ett år senere enn planlagt, mister du ett års full lønn i slutten av løpet. Det er et økonomisk tap som skyldes skaden, og det kan kreves erstattet.
I tillegg kommer inntekten fra deltidsjobben du ikke kunne ha mens du var syk. Den hører til det lidte tapet (tapet fram til oppgjøret). Ekstra semesteravgift, nye lærebøker og andre utgifter som følger av forsinkelsen, kan kreves som utgifter. Studielånet er derimot ikke et tap i seg selv, fordi det er gjeld du uansett skulle betale.
Linnea mistet et år av sykepleierutdanningen
Linnea var 23 år og på tredje året av sykepleierutdanningen da hun ble påkjørt på sykkel. Hun jobbet 20 prosent på et sykehjem og tjente rundt 90 000 kroner i året.
Etter ulykken måtte hun ta siste studieår om igjen. Hun ble ferdig utdannet, men legene mener hun bare tåler 60 prosent stilling på grunn av ryggskaden. Startlønn for en nyutdannet sykepleier i hennes kommune er rundt 560 000 kroner i året.
Kravet hennes består av flere deler:
- tapt lønn fra sykehjemmet i månedene hun var sykmeldt
- ett års forsinket yrkesstart, regnet med full sykepleierlønn for det året
- fremtidig tap på 40 prosent av en sykepleierlønn, 224 000 kroner i året før fradrag
Det siste beløpet blir mindre når uføretrygd eller annen ytelse fra NAV trekkes fra. Deretter regnes det om til et engangsbeløp for årene fram til pensjonsalder. Linnea mener også at hun med tiden ville tatt videreutdanning og fått høyere lønn. Det trekker i hennes favør, men må sannsynliggjøres.
Når du var under 19 år da skaden fikk virkning
Var du ikke fylt 19 år da skaden fikk virkning, regnes det varige inntektstapet ikke individuelt. Da gjelder skadeserstatningsloven § 3-2 a, som gir en standardisert erstatning i G (folketrygdens grunnbeløp). For tap etter det året du fyller 21, er utgangspunktet 50,8 G ved full ervervsuførhet, satt ned forholdsmessig når du har noe inntektsevne igjen.
Regelen gjelder etter alder, ikke etter om du studerer. En 18-åring på første semester følger derfor barneregelen, mens en 20-åring i samme klasse får individuell utmåling. Stortinget har vedtatt endringer i § 3-2 a som gir høyere beløp. De trer i kraft 1. januar 2027 og gjelder også oppgjør som ikke er avsluttet da. Mer om dette står i artikkelen om barns rett til erstatning ved personskade.
Slik dokumenterer du tapet når du ble skadet som student
Selskapet må overbevises om at karrieren var realistisk. Samle disse papirene tidlig, mens de er lette å få tak i:
- karakterutskrift og oversikt over studiepoeng
- bekreftelse fra studiestedet om permisjon, utsatt eksamen eller nytt studieløp
- arbeidsavtaler og lønnsslipper fra deltidsjobber
- jobbtilbud, praksisavtaler og opptaksbrev
- skattemeldinger for årene før og etter ulykken
En kort skriftlig forklaring fra deg selv om planene dine kan også hjelpe, særlig når den støttes av dokumenter. Hvordan de ulike postene regnes sammen, er forklart i artikkelen om hvordan erstatning for personskade beregnes.
Kort oppsummert
- Som student kan du få erstatning for tapt inntekt ut fra hva du ville tjent etter utdanningen.
- Studievalg, studiepoeng, karakterer og jobbtilbud brukes til å sannsynliggjøre inntekten.
- Et forsinket studieløp gir et eget tap fordi du kommer senere ut i jobb.
- Var du under 19 år da skaden fikk virkning, gjelder standardreglene i skadeserstatningsloven § 3-2 a.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.