§ 12-15. Barnetillegg til uføretrygd

Paragrafen gir uføretrygdede rett til barnetillegg for barn de forsørger. Du må være medlem i trygden, og barnet må bo og oppholde seg lovlig i Norge, Svalbard medregnet. Medlemskapet kan følge av bosetting i Norge (§ 2-1), av at du er medlem på Svalbard eller Jan Mayen (§ 2-3 første ledd) eller av at du er pliktig medlem selv om du oppholder seg utenfor Norge, for eksempel som norsk statsborger i statens tjeneste (§ 2-5 første ledd). Kortvarige utenlandsopphold hindrer ikke tillegget når de til sammen ikke varer over 90 dager i løpet av tolv måneder. Barn som selv er medlem etter § 2-5 andre ledd, gir også rett.

Tillegget er 40 prosent av grunnbeløpet for hvert barn, men avkortes hvis trygdetiden som ligger til grunn for uføretrygden, er under 40 år. Uføregraden spiller ingen rolle: også den som er ufør i lavere grad enn 100 prosent, får det fulle tillegget. Det er derimot inntekten din som kan redusere det, se § 12-16. Forsørges barnet av flere som mottar uføretrygd, går tillegget til den som har rett til høyest tillegg. Bor forsørgerne hver for seg, får den som har den daglige omsorgen tillegget.

For fosterbarn gjelder egne regler. Tillegg forutsetter at du har forsørget barnet de to siste årene før du krever det, men kravet kan settes til side når særlige grunner gjør det rimelig. Fosterhjem er ifølge barnevernsloven § 9-1 private hjem som har omsorgen for barn etter et barnevernsvedtak. Barnetillegget er én del av uføretrygdsystemet: se § 12-13 om størrelsen på selve uføretrygden, § 12-14 om reduksjon på grunn av inntekt og § 12-16 om reduksjon av barnetillegget. Videre i kapitlet kommer gjenlevendetillegget (§ 12-18) og opphold i institusjon (§ 12-19). Departementet kan gi nærmere regler i forskrift.