Slik påvirker fremtidig uføretrygd beregningen av inntektstapet
Ved beregning av inntektstap trekkes fremtidig uføretrygd fra år for år, før tapet regnes om til et engangsbeløp. Først anslås inntekten du ville hatt uten skaden og inntekten du kan tjene nå. Deretter trekkes den sannsynlige uføretrygden for hvert år fram til 67 fra. Til slutt neddiskonteres det som er igjen, med samme kapitaliseringsrente som resten av tapet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Grunnlaget for beregningen
Etter skadeserstatningsloven § 3-1 skal erstatningen dekke tap i fremtidig erverv. Den skal regnes ut fra hva du med rimelighet kunne tjent, ut fra evner, utdanning, praksis, alder og muligheter for omskolering. Trygdeytelser skal trekkes fra.
Beregningen skjer i flere steg. Det er lurt å kjenne stegene, fordi det er der uenighetene oppstår. En liten endring i ett av tallene kan gi store utslag når tapet strekker seg over 20 eller 30 år.
Steg 1 og 2: Inntekten uten skaden og restinntekten
Det første tallet er inntekten du sannsynligvis ville hatt hvis ulykken ikke hadde skjedd. Utgangspunktet er inntekten de siste årene før skaden. Selskapet ser også på om du var på vei opp i lønn, om du hadde planer om å bytte jobb eller ta utdanning, og om du sannsynligvis ville jobbet fullt til pensjonsalder.
Det neste tallet er det du fortsatt kan tjene. Jobber du deltid etter skaden, er lønnen din et naturlig mål. Er du ute av arbeid, må restinntektsevnen anslås. NAVs uføregrad sier noe om dette, men er ikke bindende for erstatningen.
Restinntekten kan være uenighetens kjerne. Mener selskapet at du kan tjene 450 000 kroner, og du mener 300 000 kroner, utgjør forskjellen 150 000 kroner i året før fradrag. Over 25 år blir det mange hundre tusen kroner i nåverdi.
Forskjellen mellom steg 1 og steg 2 er det brutto inntektstapet hvert år.
Steg 3: Uføretrygden trekkes fra i beregningen av inntektstapet
Så trekkes uføretrygden fra. Den utgjør etter folketrygdloven § 12-13 66 prosent av beregningsgrunnlaget. Grunnlaget har et tak på seks ganger grunnbeløpet, og er du delvis ufør, får du en forholdsmessig del. Uføretrygden gis fram til du fyller 67 år, etter § 12-4.
Det er den uføretrygden du sannsynligvis vil få hvert år, som trekkes fra. Har NAV gjort vedtak, er beløpet kjent i dag. Har du ikke fått vedtak, må selskapet anslå hva NAV kommer til å gi.
Steg 4 og 5: Skatt og kapitalisering
Lønn og uføretrygd skattlegges, mens erstatningen for fremtidig inntektstap ikke gjør det på samme måte. Derfor regnes både tapet og uføretrygden om til beløp etter skatt før de sammenlignes. Uføretrygd har andre skatteregler enn lønn, så forskjellen etter skatt blir ikke alltid den samme som før skatt.
Erstatningen er en engangssum som plasseres og gir avkastning. Det kan gi høyere skatt på formue og renter enn om du hadde fått lønn. Dette dekkes med et tillegg for skatteulempe.
Det årlige nettotapet etter fradrag gjøres om til en engangssum med kapitaliseringsrenten. For personskade er den 2,5 prosent fra 1. oktober 2022, etter forskrift med hjemmel i § 3-9. Renten tar hensyn til at du får pengene nå i stedet for år for år.
Kapitaliseringsrenten er en realrente, altså en rente etter at prisveksten er trukket fra. Derfor regnes tapet i dagens kroneverdi, uten at det legges inn lønnsvekst og prisvekst for hvert år. Det samme gjelder uføretrygden.
En årlig sum over 29 år tilsvarer med 2,5 prosent rente omtrent 20,5 ganger årsbeløpet. Over 15 år er faktoren omtrent 12,4. Jo yngre du er, desto flere år skal tapet dekke, og desto mer påvirker fradraget for uføretrygd sluttsummen.
Kjetil blir 50 prosent ufør
Kjetil (38) er maskinist og tjente 720 000 kroner i året. Etter en trafikkulykke klarer han halv stilling og tjener 360 000 kroner. NAV innvilget 50 prosent uføretrygd. Grunnlaget var under seks ganger grunnbeløpet, så uføretrygden ble 66 prosent av 720 000 kroner, ganget med 50 prosent. Det gir 237 600 kroner i året.
Forenklet og før skatt blir regnestykket slik:
| Per år | |
|---|---|
| Inntekt uten skaden | 720 000 kr |
| Restinntekt | 360 000 kr |
| Brutto tap | 360 000 kr |
| Uføretrygd | 237 600 kr |
| Tap etter fradrag | 122 400 kr |
Kjetil har 29 år igjen til 67. Med faktoren 20,454 blir tapet etter fradrag rundt 2,5 millioner kroner. Uføretrygden alene utgjør en nåverdi på nesten 4,9 millioner kroner. Det viser hvor mye fradraget betyr. I det virkelige oppgjøret ble tallene regnet om etter skatt, og det kom et tillegg for skatteulempe.
Usikkerheten i beregningen
Beregningen bygger på anslag om framtiden. Ingen vet sikkert hvordan helsen, arbeidsmarkedet og trygdereglene vil utvikle seg over flere tiår. Endres uføretrygden senere, endres ikke oppgjøret. Tjener Kjetil mer enn forventet, kan uføretrygden reduseres etter reglene om inntekt ved siden av uføretrygd. Det tar ikke erstatningen hensyn til i ettertid.
Et avsluttet oppgjør kan etter § 3-8 bare åpnes igjen når helsen blir vesentlig dårligere, og det er klar sannsynlighetsovervekt for en vesentlig høyere erstatning. Tallene i steg 1 til 3 bør derfor være så riktige som mulig før du godtar oppgjøret.
Kort oppsummert
- Ved beregning av inntektstapet trekkes uføretrygden fra år for år, fram til du fyller 67.
- Først finnes brutto tap: inntekt uten skaden minus restinntekt.
- Uføretrygden trekkes fra, og tallene regnes om til beløp etter skatt.
- Nettotapet kapitaliseres med 2,5 prosent rente til et engangsbeløp.
- Et tillegg for skatteulempe kommer i tillegg.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.