§ 12-2. Forutgående medlemskap for uføretrygd

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 12-2. Forutgående medlemskap

Det er et vilkår for rett til uføretrygd at vedkommende har vært medlem i folketrygden i de siste fem årene fram til uføretidspunktet, se § 12-8. Ved vurderingen av om vilkåret er oppfylt, ses det bort fra perioder med tjeneste i internasjonale organisasjoner eller organer som staten Norge er medlem av, yter økonomisk bidrag til eller har ansvar for å bidra til bemanningen av.
Vilkåret om fem års forutgående medlemskap i første ledd gjelder ikke for en person som har vært medlem i trygden i minst ett år umiddelbart før han eller hun setter fram krav om uføretrygd, dersom
  1. vedkommende ble ufør før fylte 26 år og da var medlem i trygden, eller
  2. vedkommende etter fylte 16 år har vært medlem i trygden med unntak av maksimum fem år.
Vilkåret i første ledd gjelder ikke dersom vedkommende var medlem i folketrygden på uføretidspunktet og uføretrygd ved 100 prosent uføregrad:
  1. beregnet av grunnlaget etter § 12-11 første ledd minst vil svare til halvparten av høy sats etter § 12-13 andre ledd andre punktum, eller
  2. beregnet på grunnlag av perioder med medlemskap minst vil svare til halvparten av minsteytelsen etter § 12-13 andre ledd.

Framtidig trygdetid skal ikke regnes med, se § 12-12 femte ledd.

Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 12-2
Hva betyr dette?

Uføretrygd forutsetter at du har vært knyttet til folketrygden en stund før du ble ufør. Hovedregelen er fem års medlemskap fram til uføretidspunktet, altså tidspunktet da inntektsevnen din ble varig nedsatt (se § 12-8). Perioder med tjeneste i visse internasjonale organisasjoner som Norge er knyttet til, settes til side i vurderingen.

Loven har to unntak fra femårskravet. Det første gjelder deg som har vært medlem i minst ett år rett før du krever trygd, og som enten ble ufør før fylte 26 år mens du var medlem, eller har vært medlem etter fylte 16 år med opphold på høyst fem år til sammen. Det andre gjelder deg som var medlem da du ble ufør, og der trygden ved full uføregrad ville blitt minst halvparten av den høye minsteytelsen. Tilsvarende slipper du kravet hvis en beregning på grunnlag av medlemsperiodene dine gir minst halvparten av minsteytelsen.

Det andre unntaket bygger på begreper fra andre paragrafer. Grunnlaget for trygden finnes ved å se på pensjonsgivende inntekt de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet, og gjennomsnittet av de tre beste årene brukes (§ 12-11). Minsteytelsen kommer fra § 12-13. Den er 2,329 ganger grunnbeløpet for deg som lever med ektefelle eller samboer (ordinær sats), og 2,529 ganger for andre (høy sats). Framtidig trygdetid, som er tiden fra uføretidspunktet fram til 66 år, telles ikke med når du bruker dette unntaket (se § 12-12).

Kravet står sammen med de andre vilkårene i kapitlet. § 12-3 krever at du fortsatt er medlem, § 12-4 setter aldersgrenser, og § 12-5 krever at hensiktsmessig behandling er prøvd. Flere paragrafer viser hit. § 17-2 og § 18-2 har samme overskrift som denne paragrafen, og § 12-12 og § 12-17 viser også til den. Når trygdetid skal beregnes etter unntaket for unge og langvarige medlemmer, regnes framtidig trygdetid tidligst fra det tidspunktet du sist ble medlem, og tiden fram til da regnes som opptjeningstid.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i folketrygdloven →
Gratis vurdering av din sak