§ 11-5. Nedsatt arbeidsevne som vilkår for AAP

Paragrafen er kjernen i vilkårene for arbeidsavklaringspenger. Arbeidsevnen må være redusert til det halve eller mer. I tillegg må det være en sammenheng med helsa: Sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak til at arbeidsevnen er svekket. Det holder at helseproblemet er en av årsakene, så lenge det har stor betydning. Lav arbeidsevne av helt andre grunner er ikke nok.

Andre ledd gjør vurderingen bredere enn ren medisin. Arbeidsevnen skal ikke bare måles ut fra helsen din. Alder, utdanning, tidligere yrke og hvilke jobber som finnes der det er rimelig å ta arbeid, teller også med. Oppregningen er ikke uttømmende, siden loven sier at det blant annet skal legges vekt på slike forhold. Det gir rom for en samlet vurdering av den enkeltes situasjon.

Paragrafen brukes som referansepunkt av flere andre bestemmelser. Paragrafene om forutgående medlemskap (§ 11-2), alder (§ 11-4), varighet (§ 11-12), ytelse til den som ikke har ny rett til sykepenger (§ 11-13), grunnlaget for beregningen (§ 11-19) og reduksjon ved delvis nedsatt arbeidsevne (§ 11-23) viser alle til denne paragrafen.

Nedsatt arbeidsevne er ett av flere vilkår. Ved siden av det kommer forutgående medlemskap i § 11-2, opphold i § 11-3, alder i § 11-4, behov for bistand i § 11-6 og aktivitetsplikt i § 11-7. Ved fravær fra fastsatt aktivitet stanses ytelsen etter § 11-8, og § 11-9 sier at ytelsen skal reduseres når aktivitetsplikter uten rimelig grunn ikke følges. Alle reglene må leses i lys av § 11-1a, som gjør at kapittelet må vike for EØS-reglene der det er nødvendig.

Eksempel: Et medlem har et helseproblem, men vil uansett ha problemer på arbeidsmarkedet på grunn av utdanning og yrkesbakgrunn. Hvis helseproblemet likevel har vesentlig betydning for at arbeidsevnen er halvert eller mer redusert, er vilkåret oppfylt. Er helseproblemet bare en marginal del av bildet, er det ikke det.