§ 11-3. Oppholdskrav for arbeidsavklaringspenger: kan du reise utenlands?

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19

Kort oppsummert

Du må som hovedregel være i Norge, et annet EØS-land eller et land med trygdeavtale; ikke-EØS-borgere må som regel være i Norge.
Behandling eller arbeidsrettet tiltak i utlandet etter aktivitetsplanen hindrer ikke ytelsen.
Ellers kan du være utenlands i inntil fire uker per kalenderår, hvis NAV har godkjent det på forhånd.
Trygdeforordningen og trygdeavtaler kan gi andre regler enn loven.

Lovteksten ordrett

§ 11-3. Oppholdskrav

Det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at medlemmet oppholder seg i Norge, i et annet EØS-land eller i et land eller område der trygdeforordningen er gitt anvendelse for vedkommende ved en bi- eller multilateral trygdeavtale som nevnt i § 1-3 b. For et medlem som ikke er EØS-borger, stilles det krav om opphold i Norge, med mindre annet følger av trygdeforordningen, se § 1-3 a, eller en bi- eller multilateral trygdeavtale som nevnt i § 1-3 b.

Arbeidsavklaringspenger ytes uten hinder av første ledd til et medlem som får medisinsk behandling eller deltar på et arbeidsrettet tiltak utenfor Norge, i samsvar med aktivitetsplanen, se arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 a.

Et medlem kan også ellers få arbeidsavklaringspenger uten hinder av første ledd under opphold utenfor Norge i inntil fire uker per kalenderår. Det er en forutsetning at oppholdet er forenlig med gjennomføringen av den fastsatte aktiviteten og ikke hindrer Arbeids- og velferdsetatens oppfølging og kontroll. Medlemmet må på forhånd søke Arbeids- og velferdsetaten om godkjenning av oppholdet.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler for rett til å motta arbeidsavklaringspenger etter andre og tredje ledd.

Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 11-3

Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvor du må befinne deg for å få arbeidsavklaringspenger (AAP). Hovedregelen er at du skal være i Norge, i et annet EØS-land eller i et land som Norge har en trygdeavtale med som gjør trygdeforordningen gjeldende for deg. Er du ikke EØS-borger, er utgangspunktet strengere: da må du være i Norge. Forordningen og avtalene kan likevel gi noe annet. Trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen gjelder som norsk lov etter § 1-3 a, og § 1-3 b gjør andre trygdeavtaler til lov. Loven må derfor vike der disse forpliktelsene krever det.

Det er to viktige unntak fra hovedregelen. For det første kan du få AAP mens du er utenfor Norge hvis du får medisinsk behandling eller deltar på et arbeidsrettet tiltak der, og det er i tråd med aktivitetsplanen din. For det andre kan du ellers være utenlands i inntil fire uker per kalenderår uten å miste ytelsen. Da må oppholdet passe med aktiviteten som er satt opp, og det kan ikke hindre at NAV følger deg opp og kontrollerer at du oppfyller vilkårene. Du må også ha søkt om godkjenning på forhånd. Departementet kan gi forskrift (regler under loven) med flere detaljer om behandling, tiltak og opphold utenfor Norge.

Oppholdskravet er ett av flere vilkår i kapittel 11. Ved siden av kommer § 11-2 om at du må ha vært medlem i folketrygden i fem år, § 11-4 om alder (fylt 18 år, og retten opphører når du fyller 67), § 11-5 om at arbeidsevnen må være nedsatt med minst halvparten, § 11-6 om behov for bistand og § 11-7 om at du må bidra aktivt. Formålet med ytelsen står i § 11-1: å sikre inntekt mens du får behandling, tiltak eller annen oppfølging. Andre paragrafer viser til oppholdskravet, blant annet § 11-20 om størrelse og barnetillegg og § 11-30 om unntak fra kravet om melding om vedtak og forhåndsvarsel.

Eksempel: Et medlem skal på behandling i et annet land, og behandlingen er en del av aktivitetsplanen. Da hindrer ikke utenlandsoppholdet at ytelsen utbetales. Vil et medlem derimot være utenlands av en annen grunn, gjelder grensen på fire uker per kalenderår, og medlemmet må ha fått godkjenning på forhånd fra NAV.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i folketrygdloven →