§ 11-8. Fravær fra aktivitet: stans av arbeidsavklaringspenger

Paragrafen sier hva som skjer med arbeidsavklaringspengene når du uteblir fra en aktivitet som er avtalt for deg. Hovedregelen er at utbetalingen stanser, og den starter ikke igjen før du oppfyller vilkårene på nytt. Loven har imidlertid flere sikkerhetsventiler som hindrer at stans blir en automatisk straff for alle typer fravær.

Har du hatt en god grunn til ikke å møte, skal pengene som ble holdt tilbake, betales ut i etterkant. Kort fravær rammes ikke: én dag i meldeperioden (perioden mellom to meldinger til NAV) gir ikke stans, og det samme gjelder fravær av sterke velferdsgrunner. NAV kan be deg dokumentere slike grunner. Fravær på grunn av sykdom eller skade gir heller ikke stans. Her kan NAV kreve legeerklæring eller en erklæring fra en annen sakkyndig som etaten godtar. Har du gjentatte fravær, skal NAV vurdere om du fortsatt fyller vilkårene for ytelsen. Det er altså en egen vurdering som kommer inn når fraværet blir et mønster. Hva som regnes som fravær og gyldig fravær, og hvilke krav som stilles til dokumentasjon, kan departementet regulere nærmere i forskrift.

Aktiviteten det vises til, er den du er pålagt etter aktivitetsplikten i § 11-7. Der ligger kravet om at du bidrar aktivt, og kravene fastsettes i aktivitetsplanen. Stans etter § 11-8 er dermed en følge av at du ikke følger planen. Paragraf 11-9 tar for seg en annen reaksjon, nemlig reduksjon av ytelsen når bestemte plikter i forskrift brytes uten rimelig grunn. Meldeperioden som brukes for å regne fraværsgrensen, kjenner du igjen fra § 11-10, der du må melde deg til NAV hver fjortende dag. Paragrafen henger også sammen med § 11-12: ytelsen gis så lenge det er nødvendig for at du skal kunne gjennomføre aktiviteten, men ikke lenger enn tre år.

Eksempel: et medlem uteblir fra en avtalt aktivitet to dager i samme meldeperiode, og fraværet skyldes verken sykdom eller sterke velferdsgrunner. Da er grensen på én dag overskredet, og hovedregelen om stans gjelder.