§ 11-4. Aldersgrenser for AAP

Paragrafen setter aldersgrensene for arbeidsavklaringspenger. Nedre grense er 18 år. Øvre grense er utgangen av måneden man fyller 67 år, og da opphører retten.

Andre ledd skjerper kravene for dem som søker sent. Setter man fram kravet etter fylte 62 år, må man ha hatt pensjonsgivende inntekt på minst ett grunnbeløp i året før arbeidsevnen ble halvert eller mer redusert (se § 11-5). Alternativet er en samlet inntekt på minst tre ganger grunnbeløpet i løpet av de tre siste årene før det samme tidspunktet. Regelen gjelder bare hvis medlemmet har rett til å ta ut full alderspensjon etter kapitlene 19 og 20. Den som ikke har den retten, rammes ikke av inntektskravet.

I praksis betyr det at en søker over 62 år som har mulighet til å ta ut full alderspensjon, ikke oppfyller vilkårene hvis inntekten har vært lav både året før og de tre siste årene sett under ett. Kravet om nedsatt arbeidsevne vurderes som ellers etter § 11-5, der det blant annet legges vekt på helse, alder og arbeidsmuligheter.

Alderskravet kommer i tillegg til de andre vilkårene i kapittelet: forutgående medlemskap i § 11-2, oppholdskravet i § 11-3, nedsatt arbeidsevne i § 11-5, behov for bistand i § 11-6 og aktivitetsplikten i § 11-7. Bare ett av dem er ikke nok. Ved fravær fra fastsatt aktivitet stanses ytelsen etter § 11-8 inntil vilkårene er oppfylt igjen. Formålet med ytelsen står i § 11-1, og forholdet til EØS-reglene i § 11-1a.

Eksempel: Et medlem setter fram kravet etter fylte 62 år og har rett til å ta ut full alderspensjon. Inntekten året før arbeidsevnen ble halvert var lavere enn ett grunnbeløp, og de tre siste årene til sammen lavere enn tre grunnbeløp. Da er aldersvilkåret ikke oppfylt.