§ 11-9. Reduksjon av arbeidsavklaringspenger ved brudd på plikter

Denne paragrafen gir NAV plikt til å trekke i arbeidsavklaringspengene når du bryter bestemte plikter uten rimelig grunn. Det er en mildere reaksjon enn stans: ytelsen fortsetter, men blir lavere. Hvilke plikter som kan gi reduksjon, er ikke listet opp i selve loven. De ligger i en forskrift, og departementet kan der også bestemme vilkårene og hvor stor reduksjonen skal være.

To forhold gir paragrafen konkret innhold. For det første må pliktbruddet være uten rimelig grunn. Har du en forklaring som holder, skal reduksjonen ikke ilegges (pålegges). For det andre finnes en tidsgrense: NAV kan ikke gi reduksjonen senere enn tre måneder etter selve pliktbruddet. Har etaten ventet lenger enn det, er muligheten borte for det aktuelle bruddet. Formuleringen «skal reduseres» viser at reduksjon er en plikt for NAV når vilkårene er oppfylt.

Paragrafen må ses sammen med de andre reglene om aktivitet. Aktivitetsplikten står i § 11-7, og der er hovedkravet at du bidrar aktivt i prosessen mot arbeid. Fravær fra fastsatt aktivitet behandles i § 11-8, som fører til stans i stedet for reduksjon. Skillet er nyttig: § 11-8 handler om at du uteblir fra en avtalt aktivitet, mens § 11-9 gjelder plikter som er pekt ut i forskrift. Meldeplikten (§ 11-10) og oppfølgingen fra NAV (§ 11-11) hører til samme regelverk. Paragrafen § 11-30, som handler om unntak fra kravet om melding om vedtak og fra kravet om forhåndsvarsel, viser til denne bestemmelsen.

Eksempel: et medlem bryter en plikt som er pekt ut i forskriften, uten rimelig grunn. NAV oppdager det først fire måneder senere. Da er fristen på tre måneder ute, og reduksjon kan ikke ilegges for det bruddet.