§ 4-44. Oppsigelse av konto med bindingstid

Finansavtaleloven·LOV-2020-12-18-146

Kort oppsummert

På kontoer som ikke er betalingskontoer kan pengene bindes i en avtalt periode.
Forbrukere kan ikke pålegges lengre oppsigelsesfrist enn tre måneder.
Ved brudd på bindingen kan banken kreve tap eller et fast gebyr, men du kan ha rett til å få godskrevet bankens gevinst.

Lovteksten ordrett

(1) For andre kontoer enn betalingskontoer kan det inngås avtale med vilkår om at midlene skal være bundet for en bestemt tidsperiode der det ikke kan foretas betalingstransaksjoner til eller fra kontoen. Det kan avtales en oppsigelsesfrist, men er kunden forbruker, kan fristen ikke overstige tre måneder.

(2) Ved oppsigelse i bindingstiden av konto med avtalevilkår som nevnt i første ledd kan betalingstjenesteyteren kreve dekket tap som følge av kundens oppsigelse dersom dette følger av avtalen. Avtalen kan i stedet fastsette et standardisert og rimelig gebyr som kunden skal betale som følge av at avtalt bindingstid ikke overholdes.

(3) Dersom betalingstjenesteyteren etter avtalen kan kreve dekket tap eller gebyr som nevnt i annet ledd, skal kunden godskrives gevinst som betalingstjenesteyteren oppnår som følge av at tjenesteyteren sier opp avtalen i bindingsperioden. Retten til godskriving av slik gevinst kan fravikes i avtalen selv om kunden er forbruker. Forbrukeren må i så fall være gjort kjent med dette avtalevilkåret før inngåelsen av avtalen om bindingstid.

(4) Reglene i § 4-42 tredje ledd gjelder tilsvarende så langt de passer ved oppsigelse av konto med bindingstid.

Kilde: Lovdata — Finansavtaleloven § 4-44

Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder kontoer som ikke er betalingskontoer. På slike kontoer kan du og banken avtale at pengene skal være bundet i en bestemt periode, uten at det kan gjøres betalinger til eller fra kontoen. Du kan også avtale en oppsigelsesfrist. Er du forbruker, kan fristen høyst være tre måneder. Eksempel: en kunde setter penger på en konto med binding og vil ta dem ut før perioden er over. Da kan banken ha krav på dekning av tap eller på et gebyr, hvis avtalen sier det.

Sier du opp i bindingstiden, kan banken kreve at du dekker tapet oppsigelsen påfører den, men bare hvis avtalen åpner for det. I stedet kan avtalen sette et fast og rimelig gebyr for brudd på bindingstiden, et beløp som er bestemt på forhånd.

Kan banken kreve tap eller gebyr, gjelder en motregel. Får banken en gevinst ved at avtalen avsluttes i bindingstiden, skal du få gevinsten godskrevet. Denne retten kan avtales bort, også overfor forbrukere. Da må forbrukeren ha blitt gjort kjent med vilkåret før avtalen om bindingstid ble inngått.

Fjerde ledd viser til § 4-42 tredje ledd. Reglene om utbetaling av saldo med renter, forholdsmessig tilbakebetaling av forhåndsbetalte kostnader og tilgang til opplysninger om tidligere transaksjoner gjelder derfor også her, så langt de passer. Kundens vanlige oppsigelsesrett står i § 4-42, med én måneds frist for forbrukere. Bindingskontoer har altså lengre frist, tre måneder. Bankens egen oppsigelsesrett følger av § 4-43. Det vises til paragrafen fra § 3-25 (opplysninger om avtaleinngåelsen og senere endringer) og fra § 4-21 (vederlag og gebyrer).

Relaterte paragrafer

Alle §§ i finansavtaleloven →