§ 4-39. Kontobytte til en bank i en annen EØS-stat

Finansavtaleloven·LOV-2020-12-18-146
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 4-39. Kontobytte mellom EØS-stater

(1) Hvis en forbruker meddeler sin betalingstjenesteyter et ønske om å åpne betalingskonto hos en betalingstjenesteyter som er etablert i en annen EØS-stat, skal den overførende betalingstjenesteyteren tilby forbrukeren
  1. en liste med tilsvarende opplysninger som er omfattet av § 4-37 første ledd bokstav a og b
  2. å overføre eventuell positiv saldo til forbrukerens betalingskonto hos den nye betalingstjenesteyteren, forutsatt at forbrukeren har oppgitt fullstendige opplysninger som gjør det mulig å identifisere den nye betalingstjenesteyteren og forbrukerens betalingskonto
  3. å avslutte betalingskontoen.
(2) Oppgavene etter første ledd skal gjennomføres på datoen forbrukeren har angitt, hvis ikke forbrukerens utestående forpliktelser er til hinder for dette. Datoen forbrukeren fastsetter, skal være minst seks virkedager etter at den overførende betalingstjenesteyteren har mottatt anmodningen fra forbrukeren, med mindre partene har avtalt noe annet. Den overførende betalingstjenesteyteren skal straks gi forbrukeren melding dersom utestående forpliktelser er til hinder for at betalingskontoen avsluttes.
Kilde: Lovdata — Finansavtaleloven § 4-39
Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder forbrukere som vil åpne konto i en bank som er etablert i en annen EØS-stat. Banken skal tilby forbrukeren en liste med opplysninger som tilsvarer dem den gamle banken ellers sender til den nye etter § 4-37. Den skal også flytte en eventuell positiv saldo til den nye kontoen og avslutte den gamle.

Overføringen av saldoen forutsetter at forbrukeren har oppgitt fullstendige opplysninger. Opplysningene må gjøre det mulig å identifisere både den nye banken og forbrukerens konto der. Har forbrukeren gitt for lite, kan banken ikke utføre overføringen.

Andre ledd gir tidsrammen. Oppgavene skal gjennomføres på datoen forbrukeren har angitt, med mindre utestående forpliktelser hindrer det. Datoen må ligge minst seks virkedager etter at den norske banken mottok forbrukerens anmodning, hvis partene ikke har avtalt noe annet. Hindrer utestående forpliktelser at kontoen kan avsluttes, må banken straks melde fra til forbrukeren.

Eksempel: en forbruker vil flytte til en bank i en annen EØS-stat og oppgir kontoopplysningene der. Banken får anmodningen, og forbrukeren velger en dato som ligger minst seks virkedager fram. Er alt i orden, flyttes saldoen og kontoen avsluttes den dagen. Har forbrukeren utestående forpliktelser knyttet til kontoen, må banken si fra straks om at avslutning ikke er mulig.

Sammenlign med reglene innenlands. Der kan den gamle banken etter § 4-37 tredje ledd også nekte å avslutte kontoen ved utestående forpliktelser eller løpende oppsigelsesfrist, og den må gi melding om det. Den nye bankens oppgaver etter § 4-38 og fullmaktsreglene i § 4-35 er ikke omtalt i denne paragrafen. Oppsigelse fra forbrukerens side er regulert i § 4-42, mens § 4-43 sier når banken selv kan si opp en kontoavtale. Gebyrer for tjenester etter §§ 4-34 til 4-40 er regulert i § 4-41.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i finansavtaleloven →
Gratis vurdering av din sak